Natt til søndag flekset Bane Nor muskler da de løftet på plass et nytt bruelement over stasjonsområdet på Hamar. 256 tonn veide kranlasten som ble heist, vridd og senket med presisjon og ganske sikkert andakt for de frammøtte - blant dem en avtroppende ordfører gjennom 20 år.

Det neste løftet vil være enda tyngre - nærmere bestemt 25 tonn. Og før vinteren er over, skal hele kjempekonstruksjonen være koblet sammen.

Brua markerer starten på et nytt kapittel i Hamars historie. Espern bydel er vår tids største byutviklingsprosjekt. De neste årene vil det på Mjøssiden av jernbanesporet vokse fram en helt ny bydel, som vil strekke seg fra dagens stasjon til Stangebrua.

Den symboltunge sammenbindingen er også selve sesam, sesam for framtidig forskning og samarbeid på nye måter.

Tidligere på kvelden var Einar Busterud (BBL) feiret i kulturhuset, med Anita Ihle Steen (Ap) som en av gjestene. Denne helga gikk nemlig begge inn for landing, og det er opp til nye koster å bygge videre på fundamentet hver av dem har skapt i sin kommune.

Selv om de har fått reist bygg som vil bli stående, er det man har beredt grunnen for under deres ledelse, enda større. Men verken den fulle Mjøsfronten rundt Science Park, eller det planlagte sykehuskomplekset i Moskogen, er gryteklare.

Skal planene bli virkelighet og verdiene realiseres, trenger vi bruer også framover. Neste etappe er det de nye folkevalgte forsamlingene som skal sikre, og i det ligger et viktig ansvar.

Dere må bygge bruer som tåler hard medfart, og gjør det nyttig og trygt for folk å krysse dem. Og så må vi være villige til å bli med over.

Kai Ove Berg (H) og Vigdis Stensby (BBL) har fått stafettpinnen.

Som hos oss i HA, skal de dytte nye elementer på plass, og se kjente landskap forandre seg. Det krever noe av alle.

Flere leserinnlegg utfordrer oss med spørsmål om hva HA skal være. Svaret er at vi står midt i prosessen med å bygge ei bru. Nye tider krever nye tiltak - men å tilpasse seg til en ny tid, betyr ikke å kaste vrak på alt som har vært.

At mye må skje raskt, skyldes risikoen for at man mister fart og fremdrift i slike etappevekslinger. Det er dyrt å snuble i overleveringen.

Samtidig kommer ingen over, om ikke bruelementene pusles og sveises rett sammen.

Vi i HA er ikke ferdigkoblet. Men vi vet hvor vi kommer fra, og en god del om hvor vi skal. Underveis får vi råd og korrigeringer fra mange hold.

Bruelement nummer én er på plass i retning Espern. Men det må forankres i begge ender før det bærer.