Dagligvaregigant med prissjokk: Dobbelt så dyr

(Nettavisen): – Er det mye billigere å kjøpe fra de andre merkene? spør Elsa Tønnesen.

Hun og mannen er innom Kiwi for å kjøpe blant annet melk.

Nettavisen har akkurat vist henne oversikten over hvor mye man kan spare ved å velge Tines konkurrenter i ost- og meierihylla.

– Jeg ser ikke på prisen når jeg skal kjøpe melk. Jeg har drukket denne i mange år. Likevel skal jeg være mer bevisst på prisene i fremtiden. Smaken er lik, sier Tønnesen.

Konsekvent dyrest

Nettavisen har sjekket 25 priser på melk, fløte, rømme og diverse osteprodukter. Priser er sjekket både hos Rema 1000 og hos Kiwi. Mønsteret er det samme: Tine er konsekvent dyrest.

Lettmelk 0,5 prosent fett, en liter:

• Tine: 18,90
• Q-meieriene: 17,40

Lettmelk en prosent fett, 1,75 liter:

• Tine: 32,90
• Q-meieriene: 26,60

Aller størst er forskjellene på osteprisene. Her er Tine faktisk dobbelt så dyr på sammenlignbare produkter.

Norvegia/Synnøve original, ett kilo:

• Tine: 128,00
• Synnøve Finden: 84,90

Revet ost, per kilo:

• Tine: 120,27
• Synnøve Finden: 57,70

– Melk er melk

Professor ved Norges handelshøyskole (NHH), Frode Steen, har studert resultatene fra Nettavisens pristest.

– Som utfordrere må Synnøve Finden og Q-meieriene ta lavere priser for å klare å konkurrere med dominerende Tine, sier Steen.

Tine har i dag en svært dominerende posisjon har 58 prosent av ostemarkedet, 76 prosent av melkemarkedet og hele 80 prosent av markedet på rømme og fløte. Dette ifølge tall fra Landbruksdirektoratet og analyseselskapet Nielsen.

Steen merker seg at prisforskjellene er minst på produktene som er tilnærmet helt like.

– Melk er melk på samme måte som fløte er fløte. For slike produkter er små prisforskjeller nok til å skifte kundene vekk fra Tines produkter, sier Steen.

50 prosent dyrere ost

På sterkere merkevarer som Norvegia og Gudbrandsdalsost er det større prisforskjeller.

– Her har nordmenn over tid utviklet sterke merkevarepreferanser for Tines produkter. Kundene vil ikke velge alternativet så lett, og må motiveres av større prisforskjeller, sier Steen.

Både Norvegia og Gudbrandsdalsost ligger nesten 50 prosent høyere i kilopris sammenlignet med Synnøve Finden.

– For ostene er utfordrers kilopriser i gjennomsnitt 30 prosent lavere enn Tines kilopriser, mens prisforskjellen for melkeprodukter i gjennomsnitt «bare» er på sju prosent.

Sjokolademelken skiller seg riktignok ut. Her er Q-meieriene sin variant 20 prosent billigere enn Tine sin.

Dette er vel det melkeproduktet der forbrukerne, som gjerne er barn, har sterkest preferanser, sier Steen.

– Superviktig for konkurranse

Men hva skyldes prisforskjellene? Er det Tine som har høyere priser, eller skrur butikkene prisene ekstra opp på Tine-produkter? Frode Steen holder en knapp på det første.

– Det er mye som taler for at prisingen er primært drevet av produsentene, sier Steen og legger til:

– Men kjedene vil nok også ønske at utfordrerne klarer seg bra i konkurransen mot Tine.

Han mener utfordrerne er helt avgjørende for å sikre lave priser.

– Prisene illustrerer dermed at utfordrerne er superviktige for konkurranse og priser. Uten konkurrentene ville vi helt sikkert hatt bare Tine-prisene, og de ville vært høyere enn det vi ser i markedet nå, sier Steen.

Tine: – Slår ikke fordelaktig ut

– Vi kan ikke kommentere prisene ut av butikk, som fastsettes av kundene våre. Og vi kjenner heller ikke betingelsene til konkurrentene våre, sier kommunikasjonssjef i Tine, Sindre Ånonsen.

Han forklarer prisforskjellene slik:

– Det ligger i vårt samfunnsoppdrag at vi skal ha matproduksjon i hele landet og sikre livsgrunnlaget for de 8000 bøndene som eier Tine.

Han mener dessuten konkurransesituasjonen er urettferdig for Tine.

– Vi ønsker oss en mer rettferdig konkurranse. I dag mottar konkurrentene våre årlig 200 millioner kroner i særtilskudd, noe som selvfølgelig ikke slår fordelaktig ut for oss, sier Ånonsen.

Særtilskuddene Ånonsen viser en støtteordning som ble innført for å sikre konkurranse slik at Tine ikke skulle ha rent monopol.

– Uansett jobber Tine hver eneste dag for at norske forbrukere skal få de beste og mest næringsrike produktene på matbordet, til konkurransedyktige priser, sier Ånonsen.

Rema peker på innkjøpsprisene

Det er butikkjedene som bestemmer prisen ut til kundene. Vi har spurt både Kiwi og Rema 1000 om hva årsaken er til at Tine konsekvent er dyrest.

– Den største delen av våre utgifter er varekostnaden, så prisene blir i all hovedsak styrt av hva vi betaler for varen, sier innkjøpsdirektør Line Aarnes. Hun legger til:

– Men på grunn av den høye konkurransen vil enkelte varer også kunne bli ekstra lave, sier hun.

Kiwi vil ikke kommentere innkjøpspriser av konkurransehensyn. Heller ikke Synnøve Finden eller Q-meieriene vil kommentere prisende direkte.

– Det er gledelig å se at Q-meieriene bidrar til konkurranse, lavere priser, økt valgfrihet og innovasjon, sier Q-sjef Kristine Aasheim.