(Nettavisen:) Forbrukerrådet er bekymret for konkurransen i meierimarkedet og frykter i verste fall at de private aktørene kan forsvinne helt. I så fall vil Norge igjen få et monopol, og kun meierivarer fra Tine i butikkene.
– Konsekvensen kan bli både dårligere utvalg i butikkene og høyere priser, sier fagdirektør i Forbrukerrådet, Olav Kasland til Nettavisen.
Klare råd
Bakgrunnen er at Regjeringen i Hurdalsplattformen har lovet å gradvis fase ut ordningen som skal sørge for konkurranse i melkemarkedet. Q-Meieriene tror saken kan bli avgjort om kort tid.
Forbrukerrådet har gitt departementet et klart råd om å fortsette med de såkalte konkurransefremmende tiltakene.
– Vi er redd for at de private meieriene kan svekkes og i verste fall forsvinne, dersom konkurransetilskuddet blir borte, sier Kasland.
Mange nye meieriprodukter
De konkurransefremmende tiltakene betyr at de private meieriene får en viss støtte for å kunne konkurrere med giganten Tine. Tine dominerer markedet og står for 77 prosent av all forvaltning av melk i Norge.
– Etter at vi fikk private aktører som Q-Meieriene og Synnøve Finden har det vært en voldsom utvikling og innovasjon i meieribransjen. Vi har fått en lang rekke nye meieriprodukter typer yoghurt og ost. Også Tine har vært med på dette. Vi er overbevist om at konkurransen gjør Tine bedre, sier Kasland.
Forbrukerrådets synspunkter deles av flere.
– Også Landbruksdirektoratet og Konkurransetilsynet er enig med oss i at de konkurransefremmende tiltakene bør fortsette i en eller annen form, sier Kasland i Forbrukerrådet.
Alvorlig bekymret
Selv om de faglige rådene fra blant andre Forbrukerrådet er klare, er det bekymring hos Q-Meieriene.
– Vi er helt avhengig av de konkurransefremmende tiltakene og vi har nettopp lagt fram resultater for 2022, som viser et underskudd på 47 millioner kroner. Allerede er et av tilskuddene midlertidig stoppet, det merkes umiddelbart på konkurransekraften, dette viser at konkurransen er ekstrem skjør, sier styreleder for Q-Meieriene, Kristine Aasheim, til Nettavisen.
– Er du alvorlig bekymret for at det kan være kroken på døra for dere?
– Jeg er alvorlig bekymret for eksistensen vår fremover, sier Aasheim.
Konkurransen er truet
Selv om Q-Meieriene har fått faglig støtte fra både Forbrukerrådet, Konkurransetilsynet og Landbruksdirektoratet, er Aasheim bekymret.
– Jeg ser i media at Senterpartiet og særlig landbruksminister Sandra Borch er veldig opptatt av å levere på Hurdalsplattformen, selv om de faglige rådene sier noe annet, sier Aasheim.
Hun mener det er et paradoks at de konkurransefremmende tiltakene er truet samtidig som det er stort fokus på økt konkurranse ellers.
– Det vi ikke forstår er at Landbruksministeren vurderer å svekke konkurransen i meierisektoren mens Næringsministeren jobber for å øke konkurransene i verdikjeden for mat, sier hun.
Store investeringer
Q-Meieriene har gjort store investeringer.
– Vi har nettopp investert 1,1 milliard kroner i nytt meieri, slik at vi kan sikre forbrukerdrevet innovasjon og økt konkurrere på norsk melk, sier Aasheim.
Hun mener satsingen også vil også gi bonden et større og bedre produksjonsgrunnlag for fremtiden.
– Denne investeringen er den største investeringen vår norske eier Kavlifondet noen gang har gjort. Satsingen er gjort basert på politiske forhåndsløfter om at det skal være mulig å konkurrere i Norge. De konkurransefremmende tiltakene er en grunnplanke for at denne konkurransen faktisk skal kunne eksistere, sier Aasheim.
– Vurderer innspill nå
I Hurdalsplattformen går det fram at prisutjevningsordningen for melk skal bevares, men at man gradvis skal fase de konkurransefremmende tiltakene ut av ordningen.
– Vi har ikke sagt at det å fase tiltakene ut av prisutjevningsordningen er det samme som å fjerne de tre konkurransefremmende tiltakene totalt, sier landbruksminister Sandra Borch til Nettavisen.
Hun sier konkurranse i meierisektoren er viktig.
– Vi har ikke tenkt å gjøre endringer som har til hensikt å svekke konkurransen. Det er likevel slik at de løsningene som var riktige i 2007 ikke nødvendigvis er de som er riktige i 2023 og framover, sier Borch.
– Departementet har fått en utredning fra Landbruksdirektoratet, som har vært på høring og vi har fått innspill på denne. Vi vurderer nå rapporten og høringsinnspillene og vil legge fram eventuelle endringer av regelverket på høring, sier Borch.