Nå hører jeg og leser at mange kommer med utsagn som dette: Jeg sa det til de -, de sa det til de, og jeg ga det til de – du må gi det til de osv. osv. Også journalister og offentlige instanser er berørt av dette fenomenet (Vegvesenets advarsler bl.a.)

Disse utsagn kommer fra personer som jeg vet har rimelig god utdannelse, og det innebærer at de har hatt grammatikkundervisning både på norsk og engelsk. De har lært om subjekt (den/de som handler) og objekt (de som mottar).

På norsk er ordet de klassifisert som subjekt – ikke som objekt. Det riktige ville da være å si: De sa det til dem – de ga det til dem. Jeg tror ikke noen av de ovennevnte ville på engelsk ha sagt: They told they – så hvorfor bruker ikke folk på Østlandet objektsformen?

Hovedregelen for korrekt bruk av personlig pronomen er denne: Pronomenets subjektsform brukes når pronomenet er subjekt eller predikativ. Jeg, du, han, hun den det, vi, dere, de /bor i dette huset. Pronomenets objektsform brukes når pronomenet står som objekt, omsynsledd eller styring i et komplement. Jeg så henne – Jeg så på henne – Jeg ringte til dem – Dem har jeg ikke sett på lenge.

Er noen redde for ordet dem? Vil de være hverdagslige og tror at ordet dem kun refereres til høflighetsordet Dem? Eks. Jeg skriver til Dem i håp .........

Enda mer forunderlig er det at de som bruker ordet de også som objekt, ser ut til å være personer som har moderert sin dialekt – vil snakke «fint» som vi sier i trøndelag. På trøndersk ville vi ha sagt: æ sa de te dæm! På hedmarksdialekten ville man vel sagt: Je ville itte tala åt dom?

På dialekten her omkring kan man vel også høre at ordet dom bli brukt både som subjekt og objekt: Dom kain itte koma? Er der her ovennevnte fenomen kommer i fra? Ok, men vær så snill: Ikke bruk ordet de både som subjekt og objekt med mindre du snakker en dialekt som bruker dom/dem som subjekt!

De som snakker en dialekt, gjør i prinsippet aldri feil. De kan tillate seg det meste: I Gudbrandsdalen kan det f.eks hete: «oss (i steden for vi) har gjort det.» Og i mange dialekter kan det hete: «Dem har gjort det». Men ikke skriv det – vær så snill! Da blir det – De har gjort det.