Innlandet fylkeskommune har 6800 kilometer fylkesveg. 2500 kilometer (30 prosent) av veiene har dekke som er dårlig eller svært dårlig.
I 2024 vil det legges asfalt på vel 192 kilometer fylkesveg i Innlandet. På Hedmarken kun 10 kilometer og 229 meter.

Reasfalteringstakten i Innlandet har i 2010-2020 ligget på ca 250 km/år, mens den burde ha ligget på ca 385 km/år. Bare i år vil veier med dårlig eller svært dårlig dekke øke med 200 km.

Om vi legger nytt dekke på 500 kilometer vei årlig vil det gå over 20 år før vi har alle veiene (som har fast dekke) på et akseptabelt nivå. Samtidig vil vi fortsatt ha 1200 kilometer vei uten fast dekke.

Spesielt utfordrende er tilstanden på de lavtrafikkerte fylkesvegene, som det er mest av i Innlandet. Kun 1/4 av vegnettet har bredde nok til å ha midtlinje, noe som ikke tilfredsstiller dagens forventninger til et vegnett med stor andel tungtransport og spredt bo- og arbeidsmarked.

Med disse dystre tallene vet vi at vi i 2023 satte en ny dyster rekord. Innlandet er det fylket som i fjor hadde størst økning i dødsulykker på vegen.

I fjor mistet 20 mennesker livet i trafikkulykker i Innlandet. Det er åtte flere enn året før. Det viser en oversikt fra Statens vegvesen.

En rapport fra Riksrevisjonen forteller at ca 30 mennesker dør i trafikken årlig i Norge på grunn av dårlig vedlikehold av veiene.

– Vi har alle også et felles ansvar. Uoppmerksomhet bak rattet medvirker til hver tredje av de mest alvorlige ulykkene. Når man sitter bak rattet er det å kjøre det eneste man skal gjøre.

Ikke bruk mobilen, la passasjeren ordne musikken og dropp alt som ikke har med kjøringen å gjøre. Da bidrar vi alle til å unngå ulykker og vil spare mange liv.

Nå må vi snu denne tragiske trenden og satse mye mer på vei og trafikksikkerhet.