Adventstanker

Hva tenker du på venninne?

Hva tenker du på min venn?

Tenker du på alle som lider,

som ikke har noe hjem?

Tenker du på de som sulter,

som ikke har penger til mat,

mens vi til matbordet skrider

og spiser av fulle fat?

Tenker du på de som bor ute,

som ikke får sove i seng,

som bare vandrer i rute

og søker ly under Herrens veng?

Tenker du på de som fryser?

En skitten og sliten kropp,

som hele natten venter

på at solen på ny skal stå opp?

Dette er såre tanker

og lite man kan få gjort,

for noen vil ikke hjelpes, -

for andre blir livet for kort.

Vi må ikke sitte og dømme,

men ærlig våge å si,

ja, åpent og fritt innrømme:

Dette kunne vært vi!

Det kunne fort vært våre.

Det kunne fort vært oss.

Alle har ikke fått utdelt

samme evnen til å slåss!

Når eneste lyspunkt er rusen -

da har man mistet alt!

Man står der og kjenner susen

av et liv som forsvant totalt!

Hva kan vi gjøre for å hjelpe dem?

Det er ikke plass nok i et lite hjem,-

men hjerterom har vi alle fått, -

må bare våge å låse det opp!

Husk at nøden er like stor

om det skyldes en selv, en far - eller mor!

Ikke alle har samme kraft

når man havner i "dårlige" venners makt!

Ikke alle er like sterke, -

og - da er lett å søke trøst i ei lerke!

Av: Alfhild Mary Østlund