Og det verste utsagn som kommer i etterkant, er «Jeg legger meg flat, dette skulle aldri ha skjedd». Det er en erklæring om total ansvarsfravikelse.

Jeg ser det skjer i Hamar for tiden med mange store prosjekter for utvikling av byen, hvor det synes at veldig lite av det er planlagt, og hvor politikerne og kommuneadministrasjonen synes å jobbe hver på sin kant.

Mitt anliggende er prosjektet for utvikling av Ankerhagen.

Dette er ett av de største prosjektene som er i utrulling for tiden i Hamar, som startet med en flott ide av en arkitektkonkurranse med mulighet for å sette en standard for hele regionen for hvordan en stor tomt skal utvikles, men som endte opp med en blokkbebyggelse som forringer et helt område.

Jeg har sett på det som ble lagt ut på kommunens webside om formannskapsmøte 15. mars 2023 som behandlet denne saken.

Bortimot ingen av innspillene ble tatt med og det man endte opp med i reguleringsplanen er noe helt annen enn hva man fikk inntrykk av etter at man forlot møtet med kommunen og utbygger.

Jad Mouawad, berørt nabo, Hamar

Intet mindre enn 23 punkter på agenda og fra det jeg kunne telle, over 1.900 sider med dokumentasjon.

At politikerne ikke setter stopp for denne galskapen og deler opp sakene slik at de faktisk kan sette seg i temaene for å kunne ta opplyste beslutninger, er uforståelig for meg.

I denne saken, motsier både kommuneadministrasjon og utbygger seg selv og hverandre, på veldig mange områder.

Og dette står svart på hvitt i dokumentene som er presentert.

Her bygges det vegger på over 15 meter rett mot nærmeste hus, og samtidig hevder man at det er nedtrapping mot disse naboene.

Der dokumentene hevder at siktlinjer og åpninger i de planlagte blokkene og husene ivaretas for å øke trivsel for de som skal bo der og for de småhus som omringer Ankerhagen, motsies av blokker som omringer de planlagte småhusene og alt som ligger ved siden av prosjektet.

Inntrykket man får etter å ha fulgt formannskapsmøtet er at dette er et prosjekt som høster stor støtte i området.

La meg slå fast med det samme at det ikke er tilfelle. Naboene og hele området ble presentert for planer med mulighet til innspill på kun ett møte med beskjed om at ingen detaljer var klare.

Bortimot ingen av innspillene ble tatt med og det man endte opp med i reguleringsplanen er noe helt annen enn hva man fikk inntrykk av etter at man forlot møtet med kommunen og utbygger.

Jeg forstår at man trenger en viss mengde boenheter, og 260 mot de 200 som man gikk ut med i utgangspunktet er kanskje greit.

Men istedenfor å starte mykt med noen småhus mot barnehagen i sør, og de øvrige naboene i øst og vest, så begynner man med å sette 5-6 etasjer rett ved vindu til disse husene, og stenger småhusene inne i området. Dette kunne blitt enkelt løst ved at formannskapet sendte saken tilbake til utbygger og bedt om at man starter omvendt: Myke småhus mot eksisterende boliger, for så å bygge blokker som er på 4 etasjer.

Det hadde løst både behov for fortetting og mengde boenheter, og samtidig ivaretatt både botrivsel og verdi for omringende hus.

Med tanke på de siste avgjørelsene i Ottestad om høyder på bygg og tilpasning til omkringliggende bebyggelse, så trodde jeg at Hamar ville følge opp og sette standarden på hvordan utvikling av byen skal være.

Nå går det mot en høringsprosess (som jeg ser starter uten noen form for konsekvensutredning som kreves av loven, går det virkelig an?), og jeg håper at dette innlegget vil få kommunestyremedlemmene til å lese det de faktisk skal vedta, og gripe muligheten til å gi signaler om hvordan utviklingen i Hamar skal skje fremover.

«Grip om ditt ror» som det så fint heter i André Bjerke sitt dikt, her er ikke toget gått ennå for kommunen å gjøre akkurat det.