Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er også naturlig, men særlig etter den såkalte layoutomleggingen for en tid siden, har ting blitt mer traurig.
Før hadde hver artikkel en farget stedsmarkering. Da var det enkelt å se hvor stoffet var fra; Løten, Stange, Brumunddal osv. Nå lures jeg nesten hver dag til å lese en halv artikkel før jeg skjønner at det egentlig foregår eksempelvis i Dala eller Stange sentrum.
Ikke bare derifra, men nå sakser dere sannelig min hatt, spalte opp og spalte ned publisert stoff fra enda fjernere steder, så som Lillehammer.
Men magien er blitt mindre og mindre. Hvordan er det blitt slik? Jeg kan ikke tenke meg og bare lese HA på en blåblinkende skjerm. Jeg vil beføle papiret.
Avisen jeg abonnerer på heter fortsatt HAMAR arbeiderblad. Stange har Stangeavisa. Brumunddal har Ringsaker blad.
De har allerede det stoffet som HA fylles opp med. Ja, til tider har faktisk HA en brorpart av stoff fra områder langt utenfor kommunegrensen! Avisen kunne faktisk fint ha byttet navn til Hedemarken arbeiderblad! Jeg, og oss som bor i Hamar, blir avspist med alt for lite stoff.
Når attpå til mange av artiklene er est ut til tre hele sider, og mange av de andre er forsynt med kjempestore bilder, blir det fint lite variert stoff igjen som er eslet det som foregår i Hamar kommune.
Et varslet taktskifte
Før var det to aviser i byen. Det var ”Stikka” og senere Hamar Dagblad.
Den gang ble det presentert flust opp av stoff som viste hva som foregikk av smått og stort her. Og det var mye, og til dels spennende informativt.
Noe avisen skal ha stor ros for er TAVLA. Den gir informasjon om aktiviteter fjernt og nært. Jeg vet at sidene finleses av et bredt publikum og har stor interesse og nytte.
Dette er HA på sitt beste, men det fritar ikke avisen fra å sende sine fagfolk ut i kommunens krinkel og kroker etter stoff.
Folk er ikke lojale mot gamle løsninger
Hvor stor frihet har journalistene dine til dette? Blir de redaktørstyrt i for stor grad? Jeg spør deg om dette nå fordi det virker som om avisen ikke har det store hjertet for smått og stort i nærmiljøet vårt. Det virker snarere tvert om.
Du sender journalister ut for å lete etter stoff i Ringsaker og Stange. Jeg vet folk tipser dere på massevis av muligheter til godt lokalt stoff. Men det blir glatt oversett. Så blir jeg sittende her og vente. Kommer det noe mer fra vårt kjære Hamar snart?
Hvorfor har ikke avisen avsatt arbeid til flere kulturmedarbeidere som kan anmelde bøker, filmer og arrangementer? Slik det er blitt nå, har jeg inntrykk at du har villet lage ”ei blekke” som heller vil vise hvem som var til stede rundt omkring, enn å komme med faglige og informative opplysninger om form og innhold. Det må kunne gå an å gjøre begge deler.
Hver morgen, i sol og regn, vinter, vår, sommer og høst, rusler jeg ut til postkassa i min kledelige slåbrok. Jeg fisker forventningsfull opp trykksaken du er med på å lage.
Så begir jeg meg inn til frokosten for å ha en trivelig stund med HA. Jeg elsker å ta i sidene, bla i dem og lese litt hist og pist, før jeg i yr glede kaster meg over interessant stoff.
Men magien er blitt mindre og mindre. Hvordan er det blitt slik? Jeg kan ikke tenke meg og bare lese HA på en blåblinkende skjerm. Jeg vil beføle papiret.
Og nå sender du ut beskjed om at jeg bare får kontakt med avispapiret tre ganger i uka!! Kan du hjelpe meg nå, sjefredaktør, til å få noe av gleden tilbake, eller er det for sent?