Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi må «back to the 50s», folkens. Til tida da begrepet «bærekraft» var en levemåte, og ikke et ord. Da møbler og utstyr ble kjøpt for å vare og kunne repareres ved behov. Da klær ikke ble masseprodusert og importert fra Kina og det ikke var vanlig å eie 15 par sko.
Den gang da ferie kunne bety en tur opp på setra med sykkel, eller fjelltur med fisketur og telt. Den gang da reisevanene til den jevne nordmann var preget av at lokalsamfunnet rommet det meste, og dekket de fleste behov. I dag snakker vi om «kortreiste» produkter og opplevelser.
Enda et ord som man levde betydningen av før i tida.
Videre snakker vi om «differensierte boformer» og mener egentlig at ulike folk og generasjoner bør bo nær hverandre og slik kunne være til hjelp og støtte for hverandre i hverdagen.
Slik naboer gjorde i bygd og by, og hvor det var vanlig at flere generasjoner bodde tett sammen. Det settes gjerne nye ord og uttrykk på fenomener som var vanlige i en ganske nær fortid. Men vi må ikke snakke som om dette skulle være nye oppfinnelser.
Alle kan vi bidra med litt, så la oss ta en for klima og miljø, folkens, og gå tilbake til the 50s!
Vigdis Stensby, Ordførerkandidat, BBL
Det er selvsagt lett å bli nostalgisk og idealisere en fortid en ikke har levd i. Jeg er umåtelig glad for at vi i dag har en god levestandard og en inkluderende skole.
Og verdens beste helsevesen. Og trygdeordninger man før bare kunne drømme om. På områder som likelønn, likeverd, likestilling og mangfold ønsker vi oss ikke tilbake i tid. Husmoridealet og kjønnsrollemønsteret kan få hvile i fred.
Men vi har mye å lære av fortidas forbruksmønster. Av hensyn til kommende generasjoner og kloden vi skal dele må vi endre vaner før det er for sent.
Vi bør bruke klær, sko og møbler så lenge som mulig, eller gjenbruke det. Vi må redusere matsvinn og forbruk.
Vi må også i større grad sykle, gå eller reise kollektivt dit vi skal, om mulig. Alt dette vet vi. Det er så enkelt men også så vanskelig, for det krever noe av oss.
I Hamar har vi satt oss et mål om at vi skal være en bærekraftig kommune hvor det er lett å leve miljøvennlig, og vi skal ha engasjerte innbyggere som medvirker til det. Hamaregionen har nettopp arrangert miljøuka, med god deltakelse av folk som ville bytte klær og utstyr framfor å kjøpe nytt. Det lover godt.
Alle kan vi bidra med litt, så la oss ta en for klima og miljø, folkens, og gå tilbake til the 50s!
Vi må lære av fortidas forbruksmønster og la ord som «bærekraft» og «kortreist» ikke bare være ord, men bli en levemåte.