Politikk fins fordi den svarer på nettopp det spørsmålet.
Når FIFA erklærer tilslutning til universelle rettigheter, og å være motstander av alle former for diskriminering; hvordan kan det da arrangere et verdensmesterskap i et land hvor homofil kjærlighet er kriminalisert, og straffes? Det åpenbare svaret er: Fordi FIFA er korrupt.

Hva skal vi i så fall mene om FIFA? Svaret egner seg ikke på trykk.

Men det fins flere svar, og det fins flere spørsmål.
David Beckham har forsvart sin rolle som ambassadør for Qatar-VM, med at VM vil være «plattform for framgang, inkludering og toleranse».
Påstanden virker meningsløs og usann. VM er først og fremst en utmerket plattform for propaganda. Likevel: Beckham har penger, men kan han også ha et poeng?

En bekjent av meg jobbet en gang som kulturarbeider i Sør-Afrika.
Den gangen ble Sør-Afrika nokså massivt, og nokså konsekvent internasjonalt boikottet på grunn av sine apartheid-lover.
Min bekjente viste til at mange kulturarbeidere i Sør-Afrika under boikotten følte seg ekstraordinært ensomme og utsatte.

De kjente på et sterkt savn av de impulsene som kulturutveksling med verden utenfor kunne utgjøre. Tilsvarende argumenter kan brukes for kulturarbeid i dagens Nord-Korea.

Kan man støtte og hjelpe undertrykte mennesker gjennom ren og skjær tilstedeværelse – selv når tilstedeværelsen skyldes, og også er en del av, et gedigent propagandashow for nettopp undertrykkeren?

Jeg kjenner ikke det riktige svaret på spørsmålet, men spørsmålet fins.

Påstanden virker meningsløs og usann. VM er først og fremst en utmerket plattform for propaganda.

Magne Kippersund

Et ubehagelig og banalt faktum er at verken FN eller FIFA består av uanstendige Qatar og forøvrig en plettfri samling av anstendige nasjoner som alle sammen er sammen er humane, fredelige, demokratiske og ikke minst total-ansvarlige i ord og handling overfor klimaet og jordens felles framtid.

Spørsmålet er ikke om boikott kan være legitimt, men heller om i hvilke tilfeller boikott IKKE skulle være legitimt? Hvor havner vi da? I en inndeling i rettferdige og ikke-rettferdige nasjoner? Definert av hvem?

Fotballen kan uansett ikke lukke øynene for den makten den har.
Hvorvidt det skal ligge gode eller dårlige valg bak fotballens maktbruk kommer an på «fotballens egne». Det må være lov å håpe på reformer innenfra.

Norges egen Lise Klaveness er et håp. Men hvem er hun?
I dagens Qatar er hun å betrakte som en kriminell.
Og dagens FIFA syns akkurat det er helt greit.

'Denne håpløse situasjonen er en særdeles uverdig variant av det som gjerne beskrives som «bare ball». Samtidig er den en skarp tydeliggjøring av hva slags valg FIFA egentlig står overfor: Slutte å eksistere eller å skjerpe seg.