I Østlendingen/HA 21.1.24 skriver Næringspolitisk talsmann i Glommen Mjøsen Anita Ihle Steen om skogbrukere som blir uglesett for å drive lovlig, bærekraftig skogbruk.

Les også

Ser du ikke skogens potensial fordi vi hogger trær?

I Innlandet er skogbruk den næringen som påvirker natur og klima mest, og bare i skogen er det over 1000 arter på rødlisten (truede arter) som påvirkes negativt.

Da er det naturlig at skogbruk skaper motsetninger og sterke følelser. Som skogbruker forvalter man disse ressursene, og siden valgene man tar påvirker oss alle, må man også kunne forsvare de.

Anita Ihle Steen sier videre at skog er en fornybar ressurs som vi skal høste, og at skogbruket ikke ødelegger skogen. La oss se på den siste påstanden.

Bærekraftig er en merkelapp som mange ønsker å sette på seg selv og sin bedrift, siden det har stor betydning for omdømmet. Men at noe er fornybart gjør ikke det nødvendigvis produksjonen av det bærekraftig, slik det ofte antydes.

Skogen er ikke bare enkelttrær, det er et komplekst økosystem som myldrer av liv. Når Glommen Mjøsen flatehogger et område, forsvinner livsmiljøet til det meste som lever der.

Skogbunnen rives opp av tunge hogstmaskiner, og det meste karbonet som er lagret i skogen slippes ut i atmosfæren. Karbonet lagres nemlig hovedsakelig i mikroskopiske soppvekster som heter mykorrhiza under bakken, som gradvis vil brytes ned etter hogst.

Den såkalte plantasjeskogen som vokser opp etter flatehogst mange tiår senere er som en grønn ørken å regne, og få arter kan overleve her i forhold til det livet som eksisterer i en naturskog.

Hvis noen skulle være i tvil, så er ikke det å ødelegge økosystemer bærekraftig bruk av naturen.

Den reviderte PEFC-standarden eller miljøstandarden som det refereres til, er en selvpålagt sertifiseringsordning som bransjen skal forholde seg til.

I media har det gang på gang vært påpekt at regelverket brytes av skogeiersamvirkene, uten at dette får konsekvenser.

Selv om PEFC-standarden har blitt noe forbedret blant annet takket være naturvernorganisasjoner, er den lite offensiv og blant forskere ikke ansett å være på langt nær god nok til å sikre skogens klimamessige og økologiske bærekraft.

Skognæringen har dermed svært stor frihet og liten styring.

Ingen har imidlertid sagt at vi skal stoppe med skogbruk, eller eksportere problemene til utlandet. Vi har kunnskapen og ressursene til å utvikle og ta i bruk bærekraftig produksjon i skogbruket.

Et bærekraftig skogbruk er som Anita Ihle Steen også sier viktig nettopp fordi vi mer enn noen gang trenger fornybare produkter, i likhet med andre fornybare ressurser som planter, dyr og fisk.

Og i likhet med fisk kan vi ikke høste mer enn fiskestammen tåler, og vi kan ikke ødelegge livsmiljøet deres slik at stammen trues.

Det samme gjelder skogen; kan vi ikke skjøtte skogen slik at vi tar vare på artene som eksisterer der, ødelegger vi økosystemet og dermed vårt eget eksistensgrunnlag.

Finsk forskning har vist at plantasjeskog (det vil si skog som er plantet etter flatehogst) er mye mer utsatt for stormskader, flom, tørke, og insektangrep enn naturskog.

På grunn av klimaendringene vil denne type situasjoner oppstå mer og mer hyppig, så å overse det uten å gjøre tiltak er meningsløst og uansvarlig.

Lukket hogst, eller plukkhogst avhjelper langt på vei disse problemene ved at man kun tar de trærne som er hogstmodne og lar resten stå. Man får da en flersjiktet skog med trær i alle aldre, gjerne forskjellige arter og mye død ved i forskjellige stadier av forråtnelse.

Alt dette skaper et variert livsmiljø for en hærskare av arter som gir et komplett økosystem.

Anita Ihle Steen oppfordrer til debatt og det er positivt.

Norges Naturvernforbund skal bidra konstruktivt og holde debatten gående. Premisset må imidlertid være at vi har en debatt basert på kunnskap og forskning, og at vi derfor aksepterer at endringer må skje, og de må skje raskt.

Som en start kunne det vært interessant å vite hvor mye lukket hogst Glommen Mjøsen utfører i dag? PEFC-standarden forutsetter økning i lukket hogst, så hva er Glommen Mjøsens prosentvise økning og hvilke prognoser har dere for årene som kommer?

Tallfestede konkrete forbedringer er lettere for oss alle å forholde seg til, enn generelle påstander om bærekraftig drift.

Når Anita Ihle Steen forteller om skogbrukere som blir uglesett, er det et tegn på at skogeierbransjen sliter med et voksende omdømmeproblem.

I tillegg til økende kritisk mediaomtale de siste årene, er folk flest blitt mye mer bevisst på hvilke utfordringer vi står oppe i, og ikke minst årsakssammenhengen.

Nye generasjoner med skogeiere er ofte svært bevisste på ansvaret de forvalter for barn og barnebarn. Verdien av skogen deres ligger ikke bare i økonomi, men i klima, økologisk mangfold og dermed livsmiljø for oss alle.

Vi har tillit til at Glommen Mjøsen og alle andre involverte i skogbruket gjør de endringene som er påkrevd for å bevare dette for ettertiden.