Forslaget begrunnes med at eldre får bedrer råd, mens en større andel av unge lever i fattigdom. Å sette samfunnsgrupper opp mot hverandre er ingen god idé – i hvert fall når man ser på realitetene.

Hva er årsaken til at flere unge blir fattige?

Ifølge SSB er Norge det landet i EU-/ EØS-området som har flest ansatte på lave stillingsbrøker – dvs. personer som jobber mindre enn 32 i snitt pr. uke. De utgjør nesten 26 prosent av arbeidsstyrken (kilde: SSB/2022).

Det er ikke ei lønn tilpasset utgiftsnivået i Norge, og som i all hovedsak rammer arbeidstakere i ikke-akademiske yrker. Spesielt bolig-/utleie-markedet ille, som hvis lønnsnivå passer verken for unge eller eldre som trenger overgang til en aldersvennlig bolig.

Det handler om manglende fordelingspolitikk.

Siste oppgitte tall på antallet som bor alene er fra 2021 (kilde: SSB), hvor 1 005 600 personer levde alene – dvs. 18,8 prosent av befolkningen.

Det er meget krevende å dekke de svært høye bokostnadene, kommunale avgifter, forsikringer, transport (med unntak av honnørrabatt), digital kommunikasjon mv. med bare én inntekt.

Mange eldre mister ektefellen og blir alene i siste fase av livet. Regjeringen gjennomfører for tiden kraftige innstramninger i ordningen med regulering av gjenlevendepensjonen, og som regjeringen vil fase ut. Det rammer også hardt.

En av årsakene til at eldre betaler mindre skatt, er at inntektene blir mindre når man blir pensjonist. De fleste får en betydelig redusert inntekt – som regel mellom 45–66 prosent av den inntekten man hadde som yrkesaktiv.

I Norge har vi hatt et system hvor man beskatter etter evne. Slik bør det fortsette.

Pensjonister får ingen rabatter på kommunale avgifter/ eiendomsskatt, egenandeler, utgifter til fyring/ strøm, moms, drivstoff, bompenger, parkeringsavgifter, fellesutgifter mv. – selv om inntektene går ned.

Eldre som kommer under offentlig omsorg – trekkes inntil 85 prosent av all inntekt, renter og utbytter til kommunen.

Gjennomsnittsgjelden for personer over 60 år nærmer seg en million kroner (kilde: vi.no) – mens de samme årskullene stort sett var gjeldfrie ved pensjoneringstidspunktet for 20 år siden, og antallet som benytter seg seniorlån har vært økende.

Det gjør også innhogg i økonomien til mange eldre med dagens rentepolitikk.

Pensjonene har vært underregulert over mange år – hvor særlig de med private pensjonsordninger trolig har tapt mest kjøpekraft (de med fripoliser). I perioden 2014 til og med 2019 – tapte pensjonister i snitt 31.500 kroner i kjøpekraft (kilde: Pensjonistforbundet/2019)?

Ordningen med at lønn- og trygdeøkninger gjennomføres med prosentvise økninger – fremfor med kronetillegg, medfører at lederlønninger ofte stiger med 50.000-100.000 kroner i året eller mer, mens en deltidsansatt/ pensjonist med en inntekt på 350.000 kroner i året – og 5 prosent økning – får bare 17.500 kroner i økning med denne modellen. Forskjellene øker.

Gjennomsnittlig lønn i Norge er for tiden 634.700 kroner pr. år. EUs fattigdomsgrense – 60 prosent av medianinntekten – utgjør for tiden ca. 281.000 kroner.

Minstepensjon for en enslig er for tiden 257.040 kroner, og minstesatsen for enslige som får utbetalt garantipensjon – får 227.468 kroner å leve for.

Det er all grunn til å legge forslaget om økt skatt for pensjonister i en skuff – og helst med evigvarende lås på.