I et innlegg i Hamar Arbeiderblad skriver Bjørn Otter Skaaret fra FNR at jeg «vet for lite». Det er åpenbart at Skaaret også mener at forskerne ved NTNU «vet for lite», og at det i hans verden kun er FNR som sitter med den rette viten om ulven i Norge og hvordan man skal forholde seg til vern av den – eller utradering, som jo er FNRs formål.

FNR mener tydeligvis at man skal lytte til dem, snarere enn til en av de mest grundige forskningsstudiene som er gjort på ulv (NTNU, 2021). Denne studien slår fast at den sørskandinaviske bestanden er blant de mest sårbare i verden. Det burde få de fleste til å forstå at den trenger sterkere vern.

Ironisk nok nevner Skaaret uthuling av Bernkonvensjonen i sitt innlegg. Bernkonvensjonen skal nettopp være et verktøy for å verne truede dyr. Det er godt kjent at FNR har som formål å kvitte seg med all ulv i Norge, og at de dermed selv er en pådriver for uthuling av konvensjonen.

FNR benekter også som vanlig det faktum at Bernkonvensjonen gir alle land selvstendig juridisk ansvar for truede dyr. For norske forhold betyr det faktisk at Norge er forpliktet til å sørge for en levedyktig bestand av ulv, så lenge vi ikke har en forpliktende avtale med Sverige om hvordan begge land skal verne ulven.

Slik situasjonen er nå driver Norge frem en utrydningspolitikk, som visse svenske politikere prøver å følge etter. Forskere er med rette bekymret for utviklingen, og NOAH mener at nettopp forskning nå må begynne å lyttes mer til enn næringsinteresser og ren motvilje mot ulv.