Regjeringens beslutning om å for første gang skyte en binne med små unger midt i yngletiden, har vakt sterke reaksjoner. NOAH og Foreningen Våre Rovdyr fikk utsatt skytingen av bjørnene gjennom midlertidig forføyning, men med Oslo tingretts kjennelse 16. august, er fremtiden igjen usikker for bjørnefamilien i Snåsa.

Det man kan lese ut av rettens argumentasjon, er at staten i praksis kan se bort fra det absolutte vilkåret om at andre mulige løsninger skal brukes istedenfor å skyte truede dyr, dersom en «konflikt» oppstår med menneskers interesser.

Dette vilkåret i Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven er viktig; det er hele poenget med verneregimet at man skal finne andre løsninger enn å utarme truede dyrebestander med stadig skyting. Likevel behandles dette vilkåret som en formalitet man ikke trenger å ta alvorlig – både av staten og rettssystemet.

Med andre ord ligger alt til rette for at staten nå gjør en revurdering, og går tilbake på sitt kontroversielle vedtak om å skyte binne og unger.

Dommeren er enig i at andre mulige løsninger kan finnes, men gir staten rett i at de ikke vektlegges fordi for eksempel tilsyn med sau ikke anses som en «varig løsning». Dette er tragisk og paradoksalt, all den stund skyting heller ikke er noen «varig løsning».

Alle de faglige vitnene i retten var tydelige på at andre bjørner vil vandre inn hvis binna og ungene skytes. Men dette har ikke retten nevnt med ett ord.

At vedtaket omhandler mor og små unger i yngletiden, har retten ikke diskutert i det hele tatt – selv om også dette er i strid med Bernkonvensjonen og prinsippene i norsk lovverk.

Det betyr at det nå er fritt frem for skiftende regjeringer med tvilsomt natursyn å fremme lignende uetiske vedtak om jakt på trua arter i yngletiden.

NOAH og FVR ser på det som særlig ille å tillate felling av binne med unger når den norske bjørnebestanden ligger langt under det stortingsbestemte bestandsmålet. Alle vet at binnene er den største begrensningen for å få bestanden til å vokse. Bestandsmålet og «Stortingets vilje» virker plutselig ikke å være så viktig når situasjonen er den at de truede dyrene ligger under målet.

Statens hovedargument for å hevde at skyting av den viktige binna og ungene likevel ikke truer bestanden, er at det finnes bjørner ellers i Skandinavia.

Dette tar retten for «god fisk» og legger betydelig vekt på at man kan lene seg på en felles bestand med Sverige og Finland når det blir gjort vedtak om felling i Norge. Men det foreligger ingen avtale om felles forvaltning av bjørn med våre naboland, slik Bernkonvensjonen krever. Tvert imot så er brunbjørn listet som sterkt truet på den norske rødlista.

Følgen av å hele tiden vurdere norske truede dyr opp mot andre lands bestander, er at man til slutt ikke anser det som Norges forpliktelse å verne noen dyr - så lenge de finnes i andre land. Vi mener en slik tilnærming er grunn til sterk bekymring for alle truede dyr i Norge.

Det er i år 50 år siden fredningen av bjørn i Norge og arten har fortsatt ikke fått et seriøst vern. Så fort noen opplever ubehag med bjørners tilstedeværelse, blir det søkt om fellingstillatelse, og med sittende regjering så har vi sett en sterk økning i at fellingstillatelser blir gitt.

Når man ikke engang klarer å la viktige binner med unger få være i fred, så har det gått altfor langt. I region 6 (Trøndelag), hvor den aktuelle bjørnefamilien lever, var det ved forrige telling kun 1,4 ynglinger av bjørn. I denne regionen er målet 3 årlige ynglinger. I Norge som helhet er bestandsmålet 13 – noe som aldri er nådd.

Men sittende regjering har sagt at de ønsker å redusere dette bestandsmålet. Det vi ser nå er en snikinnføring av bestandsreduksjon uten at Stortinget har bedt om det. Departementets jobb er å legge til rette for at forvaltningsmålet for bjørn blir oppnådd. Nå gjør de det motsatte.

Dagens situasjon er at binna og ungene forhåpentligvis fortsatt lever. Samtidig har det ikke blitt tatt sau i området siden 10. juli. Forskningen viser at det slett ikke er slik at bjørner tar sau igjen, bare fordi de har gjort det før, og dessuten kan bjørner bli «beskyldt» for å ha tatt dyr som var døde fra før, fordi de ofte spiser kadaver.

I forføyningssaken til NOAH og FVR, ble det gitt vitneforklaringer fra fagfolk som ga mange konkrete innspill på mulige alternative løsninger – mens statens representanter satt og hørte på. Dette betyr at staten nå har fått faglige innspill som de ikke tok seg bryet med å innhente før vedtaket ble gjort.

Vi nærmer oss dessuten slutten av august, og sauene skal uansett snart sankes inn. Med andre ord ligger alt til rette for at staten nå gjør en revurdering, og går tilbake på sitt kontroversielle vedtak om å skyte binne og unger.