«Monarkiet må endres for å bestå», skriver Yngve Kvistad i VG. «Kongehus i sin beskaffenhet er en absurd institusjon», leser jeg.

Når jeg på TV ser dronning Margrethe sitte og vinke med en behansket hånd i en nærmest av utseende gullbelagt kjøredoning med aldri så mange hester foran for å dra denne, kan jeg være enig. Dette passer vel ikke for vår tid?

I et opplyst samfunn som vårt, synes ikke jeg at det passer med stasen og pengebruken som følger med de store bygg og tjenerskap, kjøredoninger, hester, soldater og tradisjoner som skal holdes vedlike.

Her i Norge har vi vært mer beskjedne med stasen synes jeg, og det passer vel det kongehuset vi har nå. Kongehuset i Danmark har hatt sitt eget skip, men kongeskipet i Norge står under sjøforsvaret.

Kongens garde måtte kjempe mot tyskerne under krigen, så de skal ikke bare være til stas. På Ring fordelte gardens kompanier seg i høyden og noen på Kløvstadhøgda. Tyskerne ble tatt imot med ild. Som vi vet måtte de sammen med andre i den norske hæren trekke seg tilbake.

Et kongehus har vært og kan være av stor verdi for et land. Det så vi spesielt under siste krig. Sjøl var jeg på Karl Johan for å ta imot kronprins Olav 17. mai i 1945. Jubelen og alle flaggene der kan jeg ikke glemme.

Det å kunne samle folk utenom politikken og være vertskap ved spesielle anledninger ved et kongehus, er av stor verdi mener jeg.

Men burde ikke konger og dronninger få gå av med pensjon som vi andre i samfunnet? De som skal overta, burde vel få komme til å forme sin versjon av monarkiet noe før en har nådd pensjonsalder? For å ta Storbritannia så fikk ikke Charles slippe til før sitt 74 år.

Det er vel litt sent? Hva fylle tiden med mens en venter på å bli konge? Ja, slik kan en tenke og spørre. Så lenge vi liker de vi har, får vi beholde dem tenker mange.

Kommer en monark som vi ikke liker, er det kanskje over og ut? Men det er jo Stortinget som bestemmer og politikere som tar saken opp.