Forslag til revideringer av kommuneloven for perioden 2023 til 2027 har vært ute på høring. Det berettiger en kommentar.

Etter kommuneloven, er fylker og kommuner pålagt å opprette eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse, og ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom. Pr definisjon er disse «folkevalgte organ», som oppnevnes av kommunestyret eller fylkestinget. Enkelte steder er det i tillegg opprettet flerkulturelt råd.

Hensikten med medvirkningsråd, er at samfunnsgrupper som normalt er underrepresentert i kommune- eller fylkeskommunale beslutningsorgan, skal ha en rett til å uttale seg i saker som berører dem - før det fattes vedtak. Det er det ikke alltid at skjer. Selv med slik feil saksbehandling, ser vi at beslutningsorgan sluttbehandler saker som er av betydning for nevnte grupper. Det fremstår som et demokratisk problem.

Etter at medvirkningsrådene har fattet vedtak i en sak, har det vært en praksis med at politiske observatør(er) har fremlagt eventuelle muntlige tilføyelser - når sakene behandles i beslutningsorganet.

Etter forvaltnings- og kommelovens prinsipper er dette en tvilsom praksis.

Det viser seg også at medvirkningsorgan ofte blir motarbeidet i fylker og kommuner. Det skjer ved at enkelte kommunale- og fylkeskommunale forvaltninger legger begrensninger på antall møter rådene kan ha, legger føringer for dagsorden, unnlater å sende saker til medvirkningsorganene, eller sender saker alt for sent, og ved å omdefinere lovteksten om at medvirkningsorgan kan få tale- og møterett i beslutningsorganet.

Medvirkningsorganene ble en del av kommuneloven fra 2019. At noen medvirkningsråd sliter med å få sin rettmessige plass som medvirkningsordning 3 år etter lovendringen, vitner om dårlige holdninger og manglende respekt ovenfor nevnte samfunnsgrupper.

I medvirkningsforskriften står det, sitat; «Kommunestyret og fylkestinget kan gi medlemmer av rådene møte- og talerett i folkevalgte organer».

I juridisk betydning, betyr det at de folkevalgte må finne en måte å tilrettelegge for tale- og møterett på, ikke som mange synes å tro, at man kan velge det bort uten videre.

Per definisjon er et medvirkningsorgan politisk nøytralt.

En politisk observatør, benyttet som talerør for medvirkningsorgan, kan eksempelvis være påvirket av lojalitet til eget parti, eller posisjonen vedkommende er en del av, egne holdninger, politiske vedtak e.l, eller at viktige momenter blir holdt tilbake. Slik skal det ikke være.

Ny kommunelov må derfor sikre medvirkningsorganene tale- og møterett i kommunale og fylkeskommunale beslutningsorgan.

En slik løsning vil bedre sikre at sakene kommer til behandling i medvirkningsorganene.