Den lille praten, den vanskelige praten, den veiledende praten, nabopraten, vennepraten, kollegapraten, den profesjonelle praten, den såre praten. Den trøstende praten og kaffepraten. Den lure praten, den undervurderte praten og fremtidspraten.

Etter en god periode med Hjelpetelefon for bønder og andre i Søndre Land og Gjøvik kommune, har tre personer takket ja til å være med på en rød varselknapp på hjemmesiden til Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

For å være en nasjonal ressurs og et kontaktpunkt i hele landet - spesielt der Bondens nettverk ennå ikke har etablert seg. Bondens nettverk ble til som et tiltak fra Innlandet fylkeskommune. Nettverket er etablert i snart 30 kommuner, og flere er under etablering i Innlandet fylke.

Den lille praten kan være nok for å rydde vei i gjengrodde stier og se løsning på egen fremtid.

Statsforvalteren i Innlandet har på vegne av Landbruksdepartementet nylig bevilget midler til at kunnskapen og læringen fra prosjektet skal overføres til andre fylkeskommuner, som hjelp til å etablere slike nettverk i hele landet.

Dette er viktig fordi det er et lavterskeltilbud for bønder og pårørende for å forebygge psykisk uhelse, for å skape et sikkerhetsnett og for ta den lille praten du trengte akkurat når tankene og følelsene går seg bort i gjengrodde stier. Vi erfarer at den gode praten har noe for seg.

Det å ha noen som er tilgjengelig for en prat når hverdagen blir litt ekstra tøff, som er nøytral og forstår min hverdag som bonde.

For det er Ikke bare gøy på landet, skriver psykolog Trond Løkling i en artikkel om Bondens nettverk (Utposten 5, 2023).

Løkling skriver at sunn mental helse blant norske bønder er viktig for et godt og forsvarlig dyrehold, for matsikkerheten og lokalsamfunnet, men ikke minst for et godt liv og arbeidsliv for bonden selv. Han viser til at forskning viser at det å jobbe i landbrukssektoren, som selvstendig næringsdrivende, medfører høyere risiko for psykisk uhelse sammenlignet med andre yrkesgrupper.

Bønder har høyere nivå av depressive symptomer og flere symptomer på angst. De jobber dessuten i en av bransjene med høyest ulykkesrate, og i verste fall har ulykkene dødelig utfall.

I tillegg har landbruksnæringen gjennomgått betydelige endringer de siste tiårene, med færre gårder og færre bønder, som har gjort bonden mer ensom.

Det sosiale nettverket og tilhørighet er svekket, og fagfelleskapet har minsket.

Den teknologiske utviklingen har økt enormt, som igjen har gitt større produksjoner på større gårder for at næringen skal kunne nærme seg en bærekraftig drift, under de gitte politiske rammebetingelsene. Rammebetingelser som gjør at mange har økt sin gjeldsbyrde, som igjen gjør at mange må påta seg bijobber for å få endene til å møtes.

Vi erfarer at det er høy terskel for en bonde å be om hjelp, og det er færre folk rundt bonden som kan oppfatte signalene om overbelastning.

Flere har innrømt at hvis noen hadde spurt de om de var slitne eller trengte hjelp, hadde de nektet for det. «Mennesker er grunnleggende selvbeskyttende», ifølge Løkling.

Vi misliker å dele det vi ikke får til, eller tror andre vil dømme oss negativt for. Vi trenger en trygg person å snakke med hvis vi mennesker skal dele og bekjenne; som ektefelle, nabo, fastlege, avløser eller andre som er tilknyttet gårdsbruket og næringa.

Mange som står i krise og som greier å prate om det, føler ofte på slitasje på nære samtalepartnere. Derfor kan Bondens nettverk bistå som nøytrale samtalepartnere.

Den lille praten kan være nok for å rydde vei i gjengrodde stier og se løsning på egen fremtid.