Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kirkhus bruker begrepet plantasjeskog om norsk skog. Dette uttrykket passer ikke i Norge.
Vi har få naturlige treslag i Norge, og i en ubrukt skog ville gran og furu dominert skogbildet. Vi har om lag like stor andel grandominert som furudominert skog.
Og det skyggetålende treslaget gran har en naturlig tendens til å danne treslagsrenebestand. Det ser man typisk der det drives lukket hogst.
Pionertreslag greier ikke å utvikle seg på områder med lite lys. Det å fremstille norsk skog som en plantasje, må innebære at man ikke har satt seg inn i hva en treplantasje er.
Det er åpenbart at naturen i verden er under et voldsomt press som følge av at 8 milliarder mennesker (som snart skal bli 10) har et enormt behov for arealer og ressurser.
Det er viktig å være tydelig i virkelighetsforståelsen, og derfor mener vi det er riktig å bruke naturkrise som begrep for alvorlighetsgraden av den globale tilstanden.
Det er når vi flytter oss til de norske skogene, som er i ferd med å bli restaurert etter ca. 300 år med ekstrem utnyttelse til tømmerhogst, husdyrbeite og annet, at vi må tørre å både være mer nyansert og balansert.
Det er ikke oppsiktsvekkende at det er veldig mange sjeldne arter i skogen. Det er jo i grunn nokså opplagt.
Det er få arter på snaufjellet eller på arealer tatt i bruk til infrastruktur. Som et eksempel kan man vise til Danmark, som har mange utmarkspregede arealtyper. Selv om bare 15 % av arealet i Danmark er skog, er skogen også der det økosystemet som har flest sjeldne arter.
Den norske rødlista er en tilstandsvurdering av norske arter.
Den sier ikke noe om de samlede miljøtiltakene fra det offentlige (fredning) og fra skogbruket (kantsoner, livsløpstrær, kartlegging, nøkkelbiotoper osv) faktisk virker.
Når man påpeker at en kontinuitetskrevende art vil bli negativt påvirket av hogst på det aktuelle stedet, er det selvsagt riktig.
Man tar ikke den internasjonale ressursknappheten på alvor dersom man bagatelliserer import.
Yngve Holth, Næringspolitisk sjef i Glommen Mjøsen Skog
Men det betyr ikke nødvendigvis det samme som at skogbruk er i ferd med å utrydde arten. Rødlista kan ikke brukes til å trekke slike slutninger.
Det er korrekt at skogbruket ikke har drevet sin virksomhet fokusert på økologi og arter mer enn ca. 20-30 år. Det er en historikk vi deler med nesten alle andre deler av samfunnet.
Det som er forskjellen på skogbruk og f.eks. industri, er at miljøtiltak i industrien kan føre til umiddelbare endringer mens skogen utvikler seg langsomt.
Vi kan ikke gjøre det slik skogindustrien har gjort det
Som Kirkhus påpeker, er et stort volum i de norske skogene i seg selv ikke noe bevis for en god økologisk tilstand.
Men det en viktig indikasjon fordi vi gjennom dette har en god statistikk på hvordan situasjonen i de norske skogene var rundt 1900 etter flere hundre år med rovdrift.
Peder Chr. Asbjørnsen (han med eventyrene) skrev i sin bok om skogbruket i 1855 at det sto dårlig til med de norske skogene. Østlandet ble betegnet som nærmest skogløst.
Og dette var før etableringen av treforedlingsindustrien intensiverte skogbruket ytterligere. I dag har vi store sammenhengende områder med skog, og vi tar årlig ut et stort volum industriråstoff samtidig som skogene tar opp halvparten av Norges klimautslipp.
De som tar til orde for en radikal endring av norsk skogbruk, dobbeltkommuniserer når det hevdes at man kan produsere like mye industriråstoff med en omlagt skogskjøtsel.
For det som foreslås, er at alle områder med sjeldne arter ikke skal påvirkes av hogst,og at det skal fredes en mye større del av skogarealet.
Og når man krever en betydelig økt kartleggingsinnsats av arter, er ikke formålet at man skal hogge like mye som i dag. Vi tror Kirkhus på at han mener at man skal fortsette å utnytte skogressursen, men han må også utfordres på å gi noen anvisninger om hvilket volum dette omlagte skogbruket vil produsere.
Glommen Mjøsen Skog mener det er et viktig nasjonalt anliggende at vi sørger for å være selvforsynt med tømmer og kanskje også å kunne bidra inn i Europas behov for skogprodukter.
Man tar ikke den internasjonale ressursknappheten på alvor dersom man bagatelliserer import.
Det er bare Skandinavia som bidrar med overskuddsvirke inn i europeisk forbruk. Det å redusere avvirkning i Norge, betyr altså å øke importen til Europa.
Lukkede hogstformer fungerer nokså godt på breddegrader lengre syd.
Glommen Mjøsen Skog skal nå øke omfanget betydelig i vår virksomhet for å skaffe systematisert erfaring med hvordan det virker her.
Det er ikke vanskelig å hogge lukket hogst. Det å hogge «annet hvert tre» er enkelt.
Men spørsmålet er om hvordan det går med vindfall, råte, hjulspor og skader på gjenstående trær.
Vil det komme nye trær slik teorien tilsier, og hvordan vil skogen reagere på så hyppige hogstinngrep? Og vil det bli noe annet enn gran?
Det er spørsmål Glommen Mjøsen Skog skal bidra til å finne ut. Skogbruk er noe praktisk som skjer i skogen, ikke noe man kan diskutere bare på et teoretisk grunnlag.