Umiddelbart var mange redde for de som var der og om noen var skadd, men ikke lenge etter gikk bekymringen over til hva som skulle skje med Sebs, og om den kunne komme tilbake et annet sted.

Sebs er så mye mer enn en pub. Det har blitt sagt mange ganger, men det trengs å få frem igjen. Ja, de selger øl og drinker, men de har (hadde) en rekke andre viktige funksjoner i Hamar vi nå ikke har lenger, og det er et daglig savn.

Som musiker har jeg spilt en rekke konserter på Sebs.

«Back in the day» da det het La Grota (eller Grotta på folkemunne) var det en brun plass hvor lokale og mindre band prøvde seg for en 50-lapp i døra, så som så lyd og null backstage, men det var sjarm og et sted nye band kunne prøve seg på en uavhengig scene.

De 15 siste årene ble lyd/lys og sceneteknisk kraftig oppgradert. Det var fortsatt en kjeller med begrenset plass og mye sjarm, og da også med ett av de beste pub-anleggene i landet, som man kunne leie til en billig penge med kapasitet på rundt 150 pers.

Perfekt for lokale nye band som ville prøve seg på en scene, og mindre band på reise gjennom landet. Det var en rekke fantastiske konserter der, og jeg er evig takknemlig for at jeg selv kunne komme å spille der i den spede starten av min musikerkarriere.

Etter rockeverkstedet var Sebs neste steg. Jeg er temmelig sikker på at jeg ikke hadde kommet like langt i musikkbransjen som jeg har gjort nå om det ikke var for Sebs.

Videre var det en plass du alltid var velkommen. Man kunne sette seg i baren, ta en prat med bartenderen eller hvem som helst som var der.

Et møtested for alle, en plass du aldri følte deg til bry, og uansett hvem du var ble du alltid møtt med et smil av både gjester og ansatte.

Faktisk valgte de som drev stedet at akkurat det var førsteprioritet for stedet, og det merket vi. Jeg har som mange andre et trøblete forhold til jul og familie, så hvert år dro jeg ned til Sebs etter julemiddagen.

Der holdt de oppe på julaften nettopp fordi de ville tilby en åpen plass man kunne skravle litt og ha lave skuldre på den store dagen hvis det ikke var så greit med familien.

Hadde man en dårlig dag eller trengte å komme seg ut av sitt eget hode, så gikk man ned på Sebs for en kaffe og man gikk ut derfra med litt mer selvtillit og bedre humør.

Ja, vi har kulturhuset som har en scene, det er andre puber og plasser å møtes, men ingen har fått til det Sebs har fått til, og det handler ikke om stedet, det handler om folkene som drev det, og kall det dugnadsånden eller samhold-kulturen til ansatte og gjester som har utviklet seg til noe utelukkende positivt over 20 år.

Det kan ikke erstattes av et kommunalt tilbud eller en annen pub med nytt konsept og nye eiere.

Hamar er et fattigere sted uten. Det finnes ingen ildsjel-drevet klubbkonsert scene lenger (mange byer sliter med å holde de mindre konsertstedene oppe, i Hamar har vi noen som higer etter å åpne en!) og ingen «kom som du er, uansett hvem du er» pub.

Jeg er rimelig sikker på at regnestykket til kommunen går kraftig i pluss på å ha Sebs åpent, ikke bare har de vært et solid drevet selskap de siste 15 årene som har lønnet ansatte i Hamar og betalt skatt, de har også fått konserter til byen de ellers ikke ville fått, vært et tilbud yngre i Hamar setter pris på, hindret fraflytting og antageligvis avverget en rekke sykemeldinger og psykolog-timer.

Hadde politikere og beslutningstakere i Hamar visst det jeg og mange andre vet, tror jeg ikke det hadde vært noe tvil om hvem som skulle få etablere seg i Basarene-bygget.

Dessverre vitner den prosessen om at de ikke vet det. Jeg inviterer til dialog, og jeg håper man hører på Hamars beboere her. Til Arne Arnesen og alle andre som har med den saken; kan ikke vi snakke sammen, så man får alle kortene på bordet?

Jeg møter hvor som helst og når som helst for en kaffe, også håper jeg at jeg slipper å grue meg til julaften neste jul.