Svært mange lovpriser Klukhagan for bynære friluftsmuligheter. Vel fortjent, lett tilgjengelig for mange, med brede stier som er lette å komme seg frem på.

Svært mange er opptatt av, og positive til, Klukhagan. Inntrykket kan være at Klukhagan er perfekt som den er.

Jeg tenker at det er mer å gå på. På samme måte som jeg mener det er i Frøbergsberget. Og det er særlig behovet for forebyggende helseaktivitet som er mitt motiv.

Min oppfatning er at denne grønne lungen kan og bør utnyttes bedre.

I en tid der 24 personer daglig dør i Norge som følge av inaktivitet.

Eier driver skogen, men selger trolig det de får lov til. Høy verdistigning over tid ligger uansett i bunn.

Eier er derfor trolig fornøyd med tingenes tilstand. Hamar kommune derimot, burde bedre se mulighetene og fremme utvikling av friområdet for å gjøre Hamar til et enda bedre sted å leve og bo.

Ressursen Klukhagan er så betydelig at det nærmest er et hån mot byutvikling, arealdisponering, innbyggervekst – og vår alles helse - å være så passive i tilnærmingen som man er i dag.

I mulighetene ligger ikke minst store ubrukte områder der det svært sjeldent eller aldri ferdes folk, typisk fordi tilgjengeligheten er begrenset av urskog/tett løvskog eller mangel på sti/ryddet trase.

Området syd for garasjeanlegget på vestsiden av rullebanen er et eksempel med tett kratt på fuktig grunn.

Hva gjør kommunen med Klukhagan? Vi ser at det i beskjeden grad gjøres tiltak. Noe som må bety at man i samråd med grunneier har rettigheter.

Men initiativ som lyspunkter fra Olav Tryggvasons gt til barnehagen viser dårlig gjennomføring med lysstolper som helt eller delvis faller ned – og lite lys. Arbeidet med grusing og bruer i stiene er det Hamar Skiklubb som har gjort, de samme kjører også skiløyper om vinteren.

Mot en viss kompensasjon fra kommunen ja, men uten frivilliges initiativ hadde det neppe skjedd noe som helst. Barnehagens gapahuk, initiativtaker ukjent, er et glimrende eksempel på det jeg etterspør.

Muligheter til tiltak er mange. Natursti ala den vi har på Gåsbu, er en mulighet. Tiltak som er gjort i Furuberget, en annen. Flere, og godt kultiverte, stier er svært viktig. Hytter og gapahuker, med stubber og tømmer som møbler og materiale.

Den nevnt urskogen kan utnyttes som et element i en natursti med informasjonstavler. Dersom interesserte, for eksempel HHT, Naturskolen, idretten, hundeklubber, bueskytterklubben, o.a. hadde satt seg ned med kommunen, ville ønsker, muligheter, planer og skisser ha sprunget ut.

I skogsområdet mellom flyplassen og Vognvegen ligger Speiderhytta, et eksempel til etterfølgelse for bruk av bynær natur.

Frøbergsberget er trolig en skjult skatt for mange. Den innehar storparten av de kvaliteter som Klukhagan har, med tillegg som størrelse og bakkete terreng. Fortsatt bynært, og med enda flere muligheter for utvikling.

Trolig privat eie her også, med kommunen, eventuelt fylkeskommunen, som regulerende myndighet. Jeg vil anslå at 80-90 % av Frøbergsberget er storskog, tett skog eller urskog, der det nesten ikke ferdes folk.

Noen stier, skiløype og Gubbestua, utover en signalmast med tilgangsveg, er stort sett det vi finner i berget.

Særlig på nordsiden av berget, med skygge og bratt terreng, er det svært liten aktivitet.

Jeg vet at det er blitt foreslått en aktivitetspark her, for sykkel, ski, rulleski og paraidrett, men at dette er blitt avslått. Bevaring av «ingenting» trumfer aktiviteter som barn og ungdom kan nå på egenhånd - på beina, på sykkel/sparkesykkel, eller på ski/rulleski. I tillegg vil miljøet spares for bilkjøring til for eksempel Gåsbu eller Veldre Sag, og trafikksikkerheten styrkes ved at man beveger seg i en skjermet løype.

Naturen inviterer til bruk! Bærekraftig bruk av naturen gir helse, opplevelser, utvikling, ferdigheter – og overlevelse.

I en tid der 24 personer daglig dør i Norge som følge av inaktivitet, i en tid der helsereparasjon sprenger budsjetter og antall hender tilgjengelig, og i en tid der barn- og unges mentale helse er på sitt svakeste nivå siden målingen startet, der glemmer vi at naturen rett utenfor døra kan være den beste terapi.

Og at forebyggende helsetiltak i betydelig grad vil redusere behovet for å reparere. Hamar kommune, gjør det litt mer attraktivt å ta seg en tur til Klukhagan og Frøbergsberget!

Fordi man har lyst og blir fristet, ikke fordi man bør eller må. Slik det allerede er i Furuberget, Ankerskogen, Børstadlunden, i klatreparken, langs Mjøsstranda – og andre «helsehus» i Hamar.

Lytt på podkasten Hjernesterk, med hele Norges hjerneforsker, lege, og forebyggende helse-entusiast - og Hamar-bosatte - Ole Petter Hjelle, og du vil forstå.