Gud skapte himmel og jord og derved liv, har vi lært. Men så har vi astronomer som kan fortelle oss litt mer om slike ting og om hvordan liv kunne oppstå.

Jorden ble dannet for 4,54 milliarder år siden, og universet for 13,787milliarder år siden. Hvordan i all verden har man funnet ut det? Kanskje oppsto livet i verdensrommet og vi fikk det derfra, eller kanskje det var i havet? For liv må det finnes byggesteiner, ikke minst aminosyrer.

Liv som vi kjenner det er bundet til bestemte grunnstoffer som karbon, oksygen, hydrogen, nitrogen, fosfor og jern. Skal liv kunne opprettholdes, krever det næringsstoffer og energi.

Den minste enhet som kan opprettholde liv er cellen. Vekst og formering er innviklet. Det er bare jorden som ligger i en sone rundt solen som har en temperatur som er egnet for liv. Men det kan vel være flere soler og kloder ute i universet, hva vet vi om det?

Bevisstheten vår, sjelen, det som gjør at jeg er meg, er lagret som kjemiske signaler inne i hjernen vår, og samarbeider med ulike hjerneområder og resten av kroppen i et så sinnrikt system at det er vanskelig å forstå.

I hjernestammen, overgangen mellom ryggmargen og hjernen sitter nerveceller som er med på å styre de kroppslige funksjonene som hjerterytme, pulsslag og søvn. Dette fungerer i stor grad automatisk uavhengig av vår påvirkning.

Når vi sover, restitueres og gjenoppbygges organsystemer. Søvn er derfor viktig for hjerne og kropp. Selv i søvne kan vi respondere på lys, lyd og berøring. En kan godt forstå bibelens ord om skaperverket, og om Adam og Eva og Gud som sa «Bli lys», og så ble det lys. Vitenskapen var ikke kommet så langt på den tid.

Da jeg slo på gudstjenesten søndag for å høre om presten hadde noe pent å si om mor og mødre, viste det seg at bibelordet denne søndagen var om menneskekroppen.

Presten holdt en utmerket tale om kroppens og hjernens funksjoner, og kom til at kun Gud kunne ha skapt noe så innviklet. Han fortalte at da han var liten og spurte faren sin om hvordan barn kunne vokse ut av mor, fikk han høre at far plantet et frø i mor og så utviklet dette seg og han fikk en lillebror.

Det var barn i alle aldre i kirka som dannet barnekor, så dette passet vel bra. Det var jo litt uvanlig og høre slike ting i kirka men jeg syntes at denne presten var flink.