30 år med ørkenvandring hvor vårt forhold til Europa og EU ikke har vært på agendaen i den politiske andedammen her hjemme.

En hel generasjon har ikke fått diskutere eller ta stilling til vårt forhold til Europa etter at det ble lagt tverrpolitisk lokk på medlemskapsdebatten i kjølvannet av folkeavstemningen i 1994.

Vår sikkerhet, uavhengighet og nasjonale selvstendig er avhengig av et fritt, liberalt og demokratisk Europa. De fleste av Europas land er med i EU.

Da er vår naturlige plass i denne unionen og ikke som et utenforland uten innflytelse og påvirkning på rammebetingelsene for nettopp vår egen sikkerhet, uavhengighet og nasjonale selvstendighet.

Derfor bør en ny EU-debatt settes på agendaen med et klart mål for øye – Norge må bli medlem av EU innen 2030. Det er mange gode (og vonde) grunner til det, men her følger noen åpenbare.

● EU

I juni 2024 velger de 450 millioner innbyggerne i EUs 27 medlemsland sine egne representanter til Europaparlamentet. Her vedtas EUs felles lover og følgelig også EØS-regelverket.

Selv om Stortinget siden 1994 har implementert store deler av EU-lovene via EØS-avtalen, har Norge ingenting vi skulle ha sagt i den lovgivende forsamling hvor det fattes beslutninger som har avgjørende betydning for vår hverdag.

● Ukraina

Den fornyede alliansen mellom Vladimir Putin i Russland, Kim Jong-un i Nord-Korea og Ayatollah Khamenei i Iran, er etablert med det formålet å endre utviklingen av krigen.

Deres våpensamarbeid har alt etterfylt russiske arsenaler og påvirket konflikten på flere plan. Hvis Ukraina faller, har aksemaktene i øst tegnet et nytt Europakart.

En vellykket okkupasjon av ukrainsk jord vil også vise Russlands president Putin at et selvstendig naboland kan erobres og legges i grus. Flere tidligere vasallstater av gamle Sovjetunionen føler seg utsatt.

● Midtøsten

Det er stor fare for at konflikten eskalerer og brer om seg i regionen. Regimet i Iran støtter den sjiamuslimske islamistbevegelsen Hizbollah, som støtter Hamas.

Felttoget i Gaza etter Hamas-terroren på israelsk jord 7. oktober i fjor, har splittet verdensopinionen om Israels reaksjon er nødvendig og rettferdig, eller overdrevet og folkerettsstridig. Krigen kan komme til å utløse terroraksjoner mot vestlige mål, også i Europa.

● USA

Presidentvalget i november 2024 omtales som det viktigste siden 1952, da amerikanerne skulle velge utenrikspolitisk kurs etter andre verdenskrig. Ingen aner hva som skjer, om Donald Trump skulle få en ny periode i Det hvite hus.

Trump kan igjen trekke USA fra inngåtte avtaler, legge seg ut med nære allierte og gjenoppta sin beundring for autoritære ledere og maktkonstellasjoner som direkte eller indirekte truer vestlige institusjoner, liberale verdier og den demokratiske orden.

Selv om det endte godt forrige gang, mye takket være generalsekretær Jens Stoltenbergs personlige innsats, kan ingen vite hva en president Trump ved neste korsvei akter å gjøre med NATO-samarbeidet.

Det er fremkommet avsløringer om hans negative synspunkter på NATO. Både under sin forrige presidentperiode og under den pågående valgkampen har han klart gitt uttrykk for sine reservasjoner mot Art. 5 i NATO-traktaten, prinsippet om «en for alle, alle for en».

● Kina – USA

Økt rivalisering foregår. Kina utøver sin makt internasjonalt for å begrense demokratisk utvikling. Deres regionale interesse for demokratiske Taiwan bekymrer mange i Vesten.

Amerikanernes interesse for Asia har gradvis steget og USA er blitt tilsvarende mindre opptatt av Europa. Den interne splittelsen og polariseringen i det amerikanske samfunnet kommer også til uttrykk i president Bidens manglende evne til å samle Ukraina-støtte i nasjonalforsamlingen.

For halvparten av de folkevalgte i USA synes det ett fett om Ukraina forblir et vestlig orientert demokrati, eller tvinges til russisk underkastelse.

● NATO – EU

Norge og Europa står brått i en helt annen sikkerhetspolitisk situasjon enn for to år siden. Slik også Finland og Sverige våknet til et nytt trusselbilde. Både Finland og Sverige har sett på nært hold hvordan den store nabo i øst virkelig er og hvor lite president Putin er til å stole på.

Med en tvilsom kandidat i det amerikanske presidentvalget, må alternative sikkerhets- og forsvarspolitiske løsninger sikres. Her fremstår EU og det gryende samarbeidet på dette området som det nærmeste vi kan søke oss til.

Ja, det vil utvilsomt bli stadig mer krevende å stå utenfor EU.