Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg har selv erfart de samme utfordringene som deg på "videregående."
I 1991, underviste jeg i engelsk på Ankerskogen videregående skole (den gamle Yrkesskolen) med linjer for Frisør og Maskin og Mekanikk. Frisør-elever var motiverte for engelsk. Maskin og Mekanikk kunne ikke forstå hvorfor de skulle ha engelsk.
Fra klasserommet ser jeg konturene av en katastrofe
Det har jo sammenheng med hvor langt dannelsesprosessen har kommet i Hamar. En dannelsesprosess starter jo med språket, siden det første vi erfarer som mennesker er mors og farsspråk. Senere utvikles evnen til å føre en samtale, ut fra vår legning som ekstrovert/introvert. Som igjen formes av de yrkesvalg vi tar i henhold til vår familiebakgrunn. forstå hva en leser og kunne skrive språket. Enkelte skaffet seg ikke lærebøker før langt ut i høsthalvåret.
Vi har jo ikke bruk for det. Allerede den gang var det de samme utfordringene knyttet til leseferdigheter. Elever som ikke lærer å lese norsk på grunnskoletrinnet, får større og større utfordringer. Først på ungdomsskolen. Så på videregående.
Deretter i arbeidslivet. Så kommer barna og familien. Leser foreldre for sine barn, i dag?
Du går rett på sak, Sanna Sarromaa. Takk! Det står dårlig til med leseferdighetene blant ungdom på ungdomstrinnet, sier du! Du stiller store spørsmål ved leseopplæringen som foregår i grunnskolen! Som norsklærer på ungdomstrinnet motsier du politiker-eliten i Hamar (BBL).
BBL hevder at Hamar-skolen er kåret til landets fjerde beste på leseferdigheter. Til det må jo sies at politikere er oppatt av rekordmålinger, mengde, masse, antall etasjer og kvantitet fordi sjelden hører vi politikeren snakke om kvalitet og innhold.
Er mer opptatt av å kritisere andre og å få oppmerksomhet rundt seg selv
Det må fagkunnskapen stå for, og Sanna Sarromaa bringer den til Hamar. I din lærerhverdag ser du det imidlertid ganske annerledes enn politikere, Sarromaa. Med god grunn. Du møter elever fra grunnskoletrinnet, som mangler leseferdigheter i det de flyttes opp til ungdomsskolen. Du er utdannet lektor i norsk. Du har brillene på. Du har undervisningserfaring. Du underviser ungdomsskoleelever på en av Hamars ungdomsskoler i dag.
Det som er helt klart er at elever som ikke lærer å lese ordentlig i det de forlater når de flyttes opp til ungdomsskolen. Da blir kravene større gjennom andre fag, som for eksempel et fremmedfag. Elever som ikke har lært å lese ordentlig på norsk, får naturligvis økte utfordringer med la meg si engelsk eller tysk. Jeg har selv ikke undervist språk på ungdomstrinnet.
Jeg har undervist i engelsk på du setter fokus på det store samfunnsproblemet det kan bli om vi ikke kommer oss gjennom grunnskolen som lesende individer. Du fremhever viktigheten av at barn kan bli motivert til å lese ved at foreldre kan lese for dem på sengekanten.
Det er ikke du som er usaklig.