Lederartikkelen i HA 10.08.2023 utfordrer lokalpolitikerne til å plukke opp hansken som er kastet etter ekstremværet Hans.

Det første skrittet på veien, er å anerkjenne at dette faktisk er konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer.

Hvem som skal dra kortet i klimasaker vil være en av vår tids store diskusjoner.

Flere ser ut til å få øynene opp for at klimaendringer ikke bare er en teoretisk øvelse. Det er akkurat det vi trenger i kampen for å redde klimaet. Været vi har sett den siste uken, og konsekvensene som følger med, er som bestilt av FNs klimapanel. Vår del av verden blir villere og våtere.

Sant nok har Hedemarken sluppet billig unna, sammenlignet med andre deler av Innlandet. Selv om konsekvensene også her kommer til å bli store.

Les også

Dette må alle utfordres på

Det er i den sammenhengen på sin plass å takke alle som har bidratt i det enorme lagarbeidet med å begrense konsekvensene av «Hans». Særlig takk til det sivile bidraget til flomberedskap, dugnadsånden, frivilligheten og entreprenører som har jobbet på spreng. Som i alle kriser hadde vi ikke kommet langt uten.

SV har siden 2015 bevilget 6 milliarder mer til klimatilpasning enn regjeringer av ulike farger. I tillegg har vi satset stort på restaurering av myrer, gjenåpning av lukkede bekker og kartlegging av natur. Naturen er tross alt vår viktigste allierte i forsvaret mot naturkreftene selv.

Også kommunene og fylkeskommunene har en jobb å gjøre med å identifisere sårbarheter og bygge scenarioer som sikrer trygghet til innbyggerne våre.

Hvem som skal dra kortet i klimasaker vil være en av vår tids store diskusjoner. Enten du sammenligner staten med kommunene, eller om du sammenligner det rike vesten med det globale sør.

Vår klare oppfatning er at klimaendringer er en felles utfordring, og at fellesskapet derfor må stille opp. Det er opplagt at staten må bistå betraktelig i oppryddingsarbeidet etter «Hans», og også i det videre arbeidet må det tilgjengeliggjøres midler til forebyggende tiltak i kommunene.

Statsminister Støre (Ap) har signalisert at det kommer midler til de rammede kommunene, men lovnader og signaler må følges opp og innfris, ikke bare etter at skadene har skjedd, men slik at kommunene kan planlegge og forbygge fremtidige skader.

På kommunalt nivå bør dette også handle om hvor vi planlegger for at folk skal bo. Flom- og skredrisiko må tas med i arealplanleggingen vår.

Vi må også ta hensyn til håndtering av overflatevann. De samme hensynene må vi ta for fritidsboliger og campingplasser. Til nå har man bygd store hyttefelt på myr, med veier som verken er dimensjonert for trafikken eller været. Det er ikke veien å gå fremover.

Men, like viktig som å tilpasse omgivelsene våre til konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer, er vi nødt til å kutte utslipp og unngå en forverring av situasjonen.

Vi kan ikke lenger velge mellom tilpasning og utslippskutt. Sånn det er nå må vi få til begge deler.

Selv om det koster må vi huske at det er mye, mye dyrere å la være. Nå trenger vi folkevalgte som faktisk setter klimaet først.