Politikere, spesielt de som operer som markedsliberalister/ er tilhengere markedsstyring, og som arbeider for å demontere velferdsstaten, påstår tidvis at eldre er en «utgiftspost» og en byrde for samfunnet? Og hvor det fremstilles som at de eldre er skylden for hele kommunens helse- og omsorgsbudsjett.

Nylig fikk vi en redegjørelse om budsjettet for Hamar kommune. Der ble det fortalt at:

Budsjettet for helse- og omsorg i Hamar kommune utgjør ca 800 millioner kroner netto, 1,1 milliard kroner brutto.

Det ble opplyst at ca 1/3 av budsjettet blir brukt på de eldre. Resten går til andre samfunnsgrupper. Det betyr at 2/3 av helse- og sosialbudsjettet går til andre grupper.

I differansen mellom netto og bruttobeløpet på helse- og sosialbudsjettet, er trolig egenbetalingen eldre og andre bidrar med ved opphold på heldøgns institusjonsplass (85% av trygd og annen inntekt).

Det er grunn til å anta at dette gir et generelt bilde på kommune-Norge.

Hva de eldre bidrar med betalinger til det offentlige:

- Skatt

- Kommunale avgifter (vann og kloakk, eiendomsskatt, renovasjon)

- Forbruk (moms, bompenger, parkeringsavgift, bensinavgift, veiavgift, alkoholavgift, el.avgift, gebyrer, noen bidrar med arveavgift ved arv, «NRK-lisens»,internett mv). Eldre er trolig den samfunnsgruppen som betaler mest formueskatt.

- Eldre som kommer på institusjon trekkes 85% av trygd og andre inntekter som de mottar (herunder renteinntekter).

- Forsikringer

- Egenandeler

De eldre bidrar til å opprettholde/ skape arbeidsplasser gjennom forbruk – de benytter penger til;

- Alt som kjøpes i butikker (mat, klær, gaver), vedlikeholdskostnader på bil, hus og hjem, bytte av bil og husholdningsutstyr, nødvendig utskifting av tv, kjøleskap, komfyrer osv

- Fornøyelser (reiser, kulturaktiviteter, sport-/ sportsarrangementer, kino mv)

De eldre bidrar til verdiskapning i form av:

- Frivillig sektor (utfører arbeid til en verdi anslått til 29 milliarder kroner pr år av et totalbeløp anslått til 79 milliarder kroner)

- Stiller ofte opp som barnevakt (eksempelvis når barn er syke og ikke kan gå i barnehage/ skole, hjelper andre med småoppgaver, skyss osv)

- Benyttes ofte som tilkallingsvikar ved akutte bemanningsbehov på tidligere arbeidsplass

- Påtar seg småjobber

- Omsorgsperson for samboer/ ektefelle med sykdom/ demens

Dette for å nevne noe.

Mener du fortsatt at vi som er eldre bare er «en utgiftspost» og en «byrde» for samfunnet?

Belønningen eldre får av storsamfunnet er at de er blitt mer eller mindre umyndiggjort (med unntak av stemmeretten)? (Pensjonister har ikke en gang forhandlingsrett ved trygdeoppgjørene engang).

I tillegg utsettes de for et massivt utenforskap gjennom digitalisering av samfunnet, blir ikke nominert på valglister, kommer ikke til i medier osv – det handler om usynliggjøring av eldre (og uføre og andre grupper).

Er det dette som kjennetegner et «inkluderende samfunn»?