Berit Ås’ betydning for kvinnekampen i Norge, kan ikke overdrives. I år fyller hun 95 år.

Det er ingen tvil om at Berit Ås har satt dype og varige spor i arbeidet for kvinners rettigheter, gjennom hele sitt virke. Hun var en av initiativtakerne til «kvinnekuppet» i Asker, og erfarte at tverrpolitisk samarbeid mellom kvinner ga resultater.

Hun avdekket, og definerte hersketeknikkene vi er omgitt av. Hun ble SVs første partileder. Og det er 40 år siden hun sto i bresjen og fikk stiftet Kvinneuniversitetet. Hun er en av de sterkeste drivkreftene for kvinnekamp. Likestillingssenteret er videreføringen av Kvinneuniversitetet, så for oss er Berit Ås selveste skaperen.

Ås har aldri vært redd for å gå nye veier for å bekjempe urettferdighet og kvinnediskriminering.

I 1971 kuppet en gruppe kvinner kommunestyrevalget sammen med husmorlaget i Asker. Ås var en av fire kvinner fra flere partier som gikk sammen i en tverrpolitisk kvinneaksjon.

De fikk i gang en kumuleringskampanje, som resulterte i at kvinner fikk 27 av 47 plasser i kommunestyret, altså flertall. Hvilken bragd dette var understrekes av at selv i dag har et stort antall kommuner kvinnerepresentasjon under 40 prosent.

10 år senere ga hun ut boka «Kvinner i alle land. Håndbok i frigjøring». Der skriver hun at «å identifisere hersketeknikkene, deres opphav og intensjon, er en del av kvinnenes frigjøringskamp.»

Gjennom sitt utrettelige arbeid har hun synliggjort de diskriminerende teknikkene og gitt dem navn slik at de kan gjenkjennes. Når du vet at du blir utsatt for hersketeknikker og hva de er, er det enklere å håndtere situasjonen.

Ideen om et kvinneuniversitet utviklet Ås over mange år. Skal man lære, må man først avlære gamle sannheter, mente hun. Igjen ble et tverrpolitisk kvinnesamarbeid sentralt. Kvinner fra flere politiske partier, fra forskning, fagforeninger og rettsvesenet, skrev under på en erklæring om at det trengtes et kvinneuniversitet i Norge.

Begrunnelsen i erklæringen var femdelt. Det første var kunnskap. Kunnskap om kvinner må synliggjøres. Den andre begrunnelsen var skolepolitisk og pedagogisk.

Det daværende undervisningssystemet diskriminerte jenter og kvinner, og det måtte motarbeides. Den tredje begrunnelsen var sosiologisk. Utviklingen både nasjonalt og globalt pekte mot at kvinner ville leve i stadig mer fattigdom. Den fjerde begrunnelsen var ideologisk.

Menneskerettighetserklæringer og mål om like vilkår for alle, må gjelde i samme grad for kvinner som for menn. Og den siste begrunnelsen var vitenskapsteoretisk, med mål om å innføre et nytt helhetsperspektiv på mennesker, natur og likeverd.

Erklæringen fikk nasjonal støtte, men Ås tok også med seg ideene til en kvinneforskningskonferanse i Israel i 1980, hvor tankene om et annerledes universitet fikk oppmerksomhet. Ås knyttet kontakter til fagpersoner, som skulle komme til nytte senere.

27. august 1983 ble Kvinneuniversitetet stiftet. Men selv om de var i gang og støtten var der, fylte ikke det opp bankkontoen. Og de manglet et fast lokale. Ønsket var at det skulle ligge landlig, og ikke koste for mye. Omsider dukket De Gamles Hjem i Løten opp på radaren.

Den vakre villaen Rosenlund, med glassverandaer og eplehage, var perfekt. Men det viste seg kostbart å sette bygget i stand. Rentene var høye midt på 80-tallet og situasjonen for etableringen var prekær.

Da husket Berit Ås ei kvinne fra Texas som hun hadde møtt. Kvinneuniversitetet ble berget av den rike «tanta» i Amerika, som uten å stille andre spørsmål enn «hvor mye?» donerte en milliongave til prosjektet.

Kunnskapsformidlingen dette lærestedet sto for, har hatt stor betydning for å skape bedre vilkår for kvinner i politikk og arbeidsliv.

Selv med sine 95 år, har Ås fortsatt mye på hjertet. I fjor høst debuterte hun som lyriker, med diktboka «Berit Ås – dikt i utvalg». Berit Ås er og blir en bauta i kvinnekampen her i landet. Derfor hedrer vi henne og Kvinneuniversitetet med et «blått skilt» på Rosenlund i år.

Selv om mye arbeid gjenstår, er det ingen tvil om at hun har vært en stor bidragsyter til å bedre situasjonen for kvinner i Norge. Hun fortjener all mulig feiring i forbindelse med 95-årsdagen 10. april. Vi ønsker henne til lykke med dagen.