Politiske partier jobber for legalisering, man kan lese i flere medieoppslag at det er helt vanlig at det brukes narkotika på ungdomsfester, voldssaker som bunner ut i salg av narkotika, og flere tragiske oppslag om unge mennesker som har mistet livet som følge av overdoser.

Politiet fokuserer heretter mest på alvorlig narkokriminalitet, og vi kan lese i H-A at det i 2022 er gjort store narkotikabeslag i Innlandet politidistrikt.

De sakene som kommer frem i media er naturligvis de alvorligste sakene, men hva med alle de andre sakene? De som b.l.a havner i politiloggen og vi aldri hører om.

Politistasjonssjef Terje Krogstad ved Lillehammer politistasjon uttaler til GD at det er store mørketall.

Det betyr at det både brukes og omsettes narkotika i stort omfang uten at det får konsekvenser.

Det betyr at mennesker der ute tjener penger på å selge narkotika til vår ungdommer, og vi vet fra før at det utøves vold for å kunne styre narkotikaomsetningen i forskjellige områder.

Jeg forstår godt at politiet har mange områder å ta tak i, men jeg mener fokuset nok en gang nå må rettes mot omsetning og bruk av narkotika, uavhengig om det er i stor eller liten skala.

Odd-Amund Lundberg, Ordførerkandidat for Ringsaker Senterparti

Er det virkelig et slik samfunn vi ønsker at våre barn skal vokse opp i?

I Ringsaker kommunestyre har vi årlig besøk av representanter fra ungdommens kommunestyre, og et av hovedpunktene de nevnte var at det var vanskelig å stå i mot gruppepresset som oppsto rundt drikking av alkohol. De skulle ønske at det var mer akseptert å ikke nyte alkohol.

Etter 48 år uten alkohol kjenner jeg meg godt igjen i det de beskriver, det må liksom være en grunn for at man ikke skal drikke.

Jeg regner med at det er lignende press rundt bruk av narkotika, og det er meget bekymringsfullt.

Det uroer meg at våre unge skal vokse opp i et samfunn hvor det oppleves at aksepten for bruk av narkotika er økende, selv om vi er godt kjent med hvor tragisk utfallet av narkotikabruk kan være.

Jeg forstår godt at politiet har mange områder å ta tak i, men jeg mener fokuset nok en gang nå må rettes mot omsetning og bruk av narkotika, uavhengig om det er i stor eller liten skala.

Vi må gjøre det tryggest mulig for våre barn å gå igjennom ungdomstiden på vei mot det voksne liv.

Da trenger vi det motsatte av en stille aksept, nemlig at vi som foreldre og politikere sier et klart nei til omsetning og bruk av narkotika.