Flere enn noen gang i nyere tid er avhengig av matutdeling for å kunne spise hver dag. Stadig flere blir fattige og 5 % av nordmenn som er i arbeid kan måtte stå i matkø og er i kanskje bare en lønning unna sosialhjelp.

Det er vanskelig, og for noen helt umulig, å klare å legge seg opp en økonomisk buffer fordi prisen på strøm, drivstoff og renter stiger mer enn lønningene.

Når vi aksepterer at noen har så lite at de er avhengig av matutdeling, aksepterer vi samtidig at AS Norge overlater en del av velferdsansvaret til frivillige organisasjoner.

Vi aksepterer underregulering av pensjon, uføretrygd og sosialhjelp. Vi aksepterer også at noen folk jobber fulltid, men fremdeles ikke får pengene til å strekke til.

De fleste lønnsmottakere endte opp med å få reallønnsnedgang.

Unni Kronstad, Kommunestyrerepresentant for Rødt i Stange

Arbeidslinja, eller mistillitslinja, fra skiftende regjeringer er en del av problemet her. Det alltid samme mantra som gjentas: «Det skal lønne seg å jobbe!».

Og det lønner seg alltid å jobbe. Hvis det skulle finnes jobber som ikke gir mer enn minstepensjon, uføretrygd eller sosialstønad så er det lønningene som er for lave, ikke stønadene som er for høye!

Vi kan ikke si at trygdene er for høye så lenge minstepensjonene er langt under fattigdomsgrensa og så lenge uføre og sosialhjelpsmottakere er avhengige av gratis mat for ikke å sulte.

Matprisen steg med rundt 12 % i 2022, men statens veiledende sosialstønadssatser økte bare med 1,5 %. Stange kommune følger de veiledende satsene.

De fleste lønnsmottakere endte opp med å få reallønnsnedgang. Men politikerne i Stange ga seg selv en økning på møtegodtgjørelser på 12,5 % og er derved blant lønnsvinnerne i 2022.

Dessverre ble ikke denne økningen behandlet i kommunestyret. Derfor fikk heller ikke Rødt, som vanlig, stemt imot den årvisse rause økningen i ordførerlønn og derved også møtegodtgjørelser til de folkevalgte.

Staten gir kun veiledende føringer for sosialstønadssatsene.

Vi, i Stange, kan velge å yte mer.

Jeg til tro at å vedta å øke minstesats for sosialstønad tilsvarende det politikerne årlig vedtar å øke godtgjørelsene for seg selv kanskje kunne bidra til større moderasjon?

Det vil i alle fall kunne gi innbyggerne større tro på kommunestyrets solidaritet overfor innbyggere som opplever at det er kutt i de økonomiske rammene enn for eksempel å redusere to representanter i kommunestyret for å spare rundt 150.000 kroner årlig.

Bare en tanke.