22. februar var høringsfristen for NOU 2023:18 «Genteknologi i en bærekraftig fremtid». I forslagene fra utvalget er det ulike anbefalinger om hvorvidt bruk av GMO (genmodifiserte organismer) i maten fortsatt skal merkes og behovet for regulering.

Dette er jo rart i et land der vi fremmer norsk og lite prosessert mat som en vesentlig del av et sunt kosthold.

Som forbrukere er vi opptatt av at maten vi spiser. Den skal være trygg for oss som spiser den og for naturen rundt oss. Historien viser oss at det å gjøre endringer som påvirker naturens bære- og tåleevne kan gi uante utslag for vår egen evne til å leve.

Diskusjonene om hvordan vi skal kunne utnytte skogressursene, eller den uheldige utplanting av Sitkagran på Vestlandet er et par eksempler på dette.

Mitt utgangspunkt er at «Jeg vil VITE og BESTEMME hva slags mat jeg skal spise, alt for en bærekraftig fremtid».

Som Bygdekvinne er jeg og mine medlemmer svært opptatt av hvor maten vi lager, tradisjonsmaten av, kommer fra og at råvarene er rene og trygge. Merking er da en forutsetning.

Jeg vil vite hva maten inneholder, hvordan den er produsert og hvor den kommer fra. Det er for fremtiden særdeles viktig at det skal være mulig for oss forbrukere å kunne velge GMO-frie alternativer i mat og fòr.

Genteknologi er en kraftfull teknologi som kan bidra til å øke produksjonsvolumet, noe som er en direkte virkning av genendringene. Vi vet ikke så mye om de indirekte konsekvensene av å ta den i bruk i norsk matproduksjon.

Å skulle forstå alle sider ved bruk av GMO er krevende, og det berører mange viktige spørsmål for oss bygdekvinner. Men at bruk av GMO er komplekst, er ikke et argument mot regulering og mot merking, tvert imot.

Vi – som forbrukere, skal selv kunne velge hva slags mat vi ønsker i fremtiden og merkingen må derfor være tydelig for at valgene skal bli reelle.

Valgfrihet er en viktig rettighet. Akkurat i dette tilfellet vil det også innebære et verdivalg som den enkelte må kunne ta.

På samfunnsnivå må vi være trygge på at en eventuell bruk gir stor nytte for samfunnet samtidig med at den ikke ødelegger vårt livsgrunnlag – naturen vår.

Det må gjøres gode vurderinger av hva som er risikoen ved å ta den i bruk, og at genmodifiserte matplanter må kunne spores dersom de settes ut i naturen.

På individnivå må både bonde og forbruker selv kunne bestemme om de ønsker å produsere eller spise mat som er genmodifisert, eller ikke.

Bygdekvinner ønsker en bærekraftig fremtid der trygg mat er en viktig del. Akkurat nå er vi derfor konstruktivt skeptiske til genmodifisering i norsk landbruk. Som et minimum må det sikres at alle GMO-er må gjennomgå en uavhengig risikovurdering.

Vi må også kunne spore GMO-er dersom de settes ut i naturen. For oss som forbrukere er det også umåtelig viktig at produkter merkes tydelig. Dette for at forbrukeren skal og må kunne ha mulighet til å velge GMO-frie alternativer.

Forutsetningen for en god nasjonal politikk for en fremtidig matproduksjon som folk i Norge har tillit til, er en fornuftig regulering i bruken av GMO.

Vi må være trygge og sikre på at bærekraft, samfunnsnytten og etikk blir videreført i den fremtidige reguleringen og at det ikke er «fritt frem».

En tydelig merking som sikrer forbrukers rett til å vite og selv bestemme hva vi skal spise, er en viktig del av dette. Norge har i dag noe av den reneste matproduksjon i verden, noe vi skal være stolte av og må bevare. Det er dette som er bærekraftig!

Fremtiden må utvikles på naturens premisser.

Det er vårt inderlige ønske at det derfor satses på uavhengig forskning rundt muligheter og utfordringer knyttet til bruk av GMO i Norge. Produkter må og skal være tydelig merket.

Fremtiden må inneholde tilgang på trygge råvarer som både sikrer trygg og nok mat.