Fredag 13/1-23 avsa Oslo tingrett sin kjennelse etter rettsmøtet 9/1-23, som ble avholdt etter anmodning fra Klima- og miljødepartementet.

Dette etter at tingretten 27/12-22 dømte ulvejakta i de tre grenserevirene Kockohonka, Ulvåa og Juvberget ulovlig, etter begjæring om midlertidig forføyning fra NOAH – for dyrs rettigheter, WWF Verdens naturfond og Foreningen våre rovdyr, med krav om utsettelse av departementets vedtak.

Dommeren fratrådte etter domsavsigelsen, og etter at det var stilt tvil om hans habilitet, hvorpå ny dommer ble oppnevnt og nytt møte ble bestemt.

Det ble fra flere hold stilt spørsmål til lovligheten, og reist kritikk til dette dommerbyttet. Oslo tingrett opprettholdt 13/1-23 den opprinnelige dommen, og ulvejakta ble igjen dømt ulovlig.

Altså kunne dette virkelig blitt en lykkelig fredag den trettende for oss rovdyrtilhengere. Men hvor lenge var vel Adam i Paradiset?

Klima- og miljøstatsråd Espen Barth Eide anket, ikke overraskende, dommen umiddelbart til lagmannsretten, og uttalte:

«Jeg tar tingrettens kjennelse til etterretning. Jeg er likevel ikke enig i tingrettens vurderinger og konklusjon, og vil derfor anke saken til lagmannsretten. Lisensfellingsperioden for ulv varer til og med 15. februar. Jeg håper derfor at lagmannsretten vil behandle anken raskt, slik at saken kan få en avklaring mens det fremdeles er tid til å gjennomføre lisensfelling».

Statsråden har altså ingen ambisjoner om å bevare ulven i disse grenserevirene, på tross av dommen fra Oslo tingrett.

Dette er etter min mening et alvorlig angrep på domstolenes integritet, samt en påtagelig underkjennelse av det grunnlovsfestede maktfordelingsprinsippet.

Ikke minst er dette en uttalt politisk mistillett til vårt rettsvesen.En slik gjentatt forakt for rettssystemet som det statsråden igjen utviser, har man vel aldri sett, og dette mener jeg verken Regjeringen eller Stortinget kan leve med.

Barth Eide og hans våpendragere i SP har avslørt en åpenbar agenda ift. utryddelse av den fredede og rødlistede ulven, og er altså villig til å ta i bruk alle midler, lovlige eller ikke, også stikk i strid med ratifiserte internasjonale avtaler.

Staten er dømt for tilsvarende forhold ved flere tidligere tilfeller, uten at det virker å ha sunket inn hos departementet. Ingen ting er endret ift. tidligere domsavsigelser, og sakene er i så måte helt åpenbart sammenlignbare.

Statsråden setter på denne måten både Regjeringenog Stortinget i forlegenhet med den gjennomgående forakten for både folkeflertallet og rettssystemet.

En slik adferd bidrar kun til at politikerforakten øker i samfunnet, men ikke minst bidrar det også til uønskede holdninger ved at domsavsigelser ikke behøves å tas hensyn til.

Dette resulterer i neste hånd til en allmenn usikkerhet ift. domstolenes myndighet. De politiske meningsmålingene avslører for øvrig mistilliten til den sittende Regjering, hvilket heller ikke synes å bli tatt på alvor.

Statsråden setter på denne måten både Regjeringenog Stortinget i forlegenhet med den gjennomgående forakten for både folkeflertallet og rettssystemet.

Knut Sæther, Sosiolog og naturverner, Bodø

Klima- og miljøminister Barth Eidehar altså nå til fulle avslørt at det brede smilet han framviste etter COP15 møtet i Montreal, der naturavtalen ble signert, vel var et av defalskeste smil noen offentlig person noen sinne har framvist.

Det er nemlig ikke spesielt tillitsvekkende å reise rundt i verden og slå seg på brystet for at Norge skal være i fremste rekke som miljø- og naturbevaringsnasjon, for så å reise hjem,og gjøre slike vedtak som det vi nå har sett, stikk i strid med det man har forfektet og underskrevet internasjonalt.

Dette sorterer utvilsomt under kategorien «elendig politisk håndverk», og bør få konsekvenser, både juridisk og politisk, men mest av alt ift. det misbruk av rettsystemet departementet framviser.

Klima- og miljødepartementets adferd står ikke til troende, og internasjonal presse rister med rette forbauset på hodet.