Gammel urett er fortsatt ikke ryddet opp i, som deltids «tilbud» fra arbeidskjøperne ikke minst i offentlig sektor, og ny urett er oppstått og mer er på veg.

Offentlig sektor er en arbeidskjøper med de samme holdningene som private arbeidskjøpere, og de er overhodet ikke enkle å ha med å gjøre.

Som kjent ble for eksempel sjukepleiere kalt late av Spekters leder Anne Kari Bratten for noen år siden. Det var å anse som et direkte angrep på retten til velge hvor mye en vil jobbe for elendig lønn.

Når offentlige sjukehus bruker milliarder på vikarer i stedet for å opprette faste ansettelser og øke grunnbemanningen, så ser en jo hvor dumskapen befinner seg .

I alle år med arbeid i full stilling har underbekvinningen vært en gjentakende tema. En var på jobb julekvelder, nyttår, lørdager/søndager året rundt. Det å få ros var som å lete etter ei nål i en høystakk.

Staheten en må ha for å klare å stå i full jobb i et brutalt helsevesen medvirker til at man ryker ut av arbeidslivet i midten av femtiåra. Helt normalt ifølge en regionleder i Norsk sjukepleierforbund som for øvrig ikke har medvirket til bedre arbeidsforhold. NSF kunne en aldri regne med.

Forbundet støttet langvakter og medleverturnus som er vaktordning der en ikke kan ha ansvar for verken unger eller husdyr om en bor alene. I tillegg til at 14 timers vakter var det som tippet denne damen til slutt ut av arbeidslivet.

Det som var/er bedriftshelsetjeneste er heller ikke noen ansatte i helsevesenet kan regne med å få. Da kommer nemlig konfliktene klart til syne og det tåler jo ikke helseforetakene eller leder å se.

Arbeidstøy og bruk av egen bil var lenge noe kvinner måtte dekke sjøl, og sko har en jo alltid måtte betale av egen lomme som kvinnfolk ansatt i offentlig tjeneste.

Karene derimot har arbeidstøy og arbeidsbil og har alltid hatt det. De er heller ikke utsatt for kalkulatorregime som kvinnfolk er og har vært, spesielt i hjemmetjenesten.

Dersom kvinners rettigheter er så viktig for LO som Åse-Karin Kobbersletten/ LO Innlandet påstår, kan en fundere på hvorfor de politiske partiene og LO nå har gått inn for å omformulere kvinners rettigheter i samfunnet.

Opparbeidete rettigheter gjennom 100 års kamp av kvinner alene er direkte truet og til dels ødelagt. Dette har politikerne og fagforbundene i LO klart på kort tid.

Les også

Hvor mye skal kvinnfolk jobbe?

Kvinner i sporten må nå finne seg i at menn kan gå inn i kvinneidrett, bruke kvinners garderober og angripe kvinner 8. mars slik Rødt og RU gjorde.

Nye lover som reduserer ytringsfrihet, som blåstempler ekstrem ideologi og ødelegger kvinners rettigheter er stemt gjennom av alle partiene i Stortinget.

Tingrepresentanter påstår at vi har fått mange kjønn. I praksis trumfer det kvinners og barns rettigheter rettigheter.

«Skeiv teori» fremmer prostitusjon, surrogati og menneskehandel. Hvordan henger dette sammen med oppfordringen fra Kobbersletten til kvinnekamp 8. mars?

Hvilken kvinnekamp kan en stå i spissen for når møter og ytringer sensureres og stoppes og når kvinner anmeldes for å kalle menn for menn?