Det gjorde de uten at saken var utredet, og dermed uten kunnskap om hvilke muligheter vindkraftverket kan gi kommunen, eller hvilke utfordringer et slikt kraft-prosjekt bringer med seg. Det er oppsiktsvekkende.

Vi har forståelse for at det er ulike meninger om vindkraft. Derfor er det ekstra viktig at man legger fakta til grunn for politiske beslutninger som potensielt kan ha store konsekvenser for innbyggere, næringsliv og klima.

Dette er en omfattende sak som krever grundige utredninger og et mer omfattende underlag enn politikernes personlige opplevelse av prosjektet.

Det er uheldig om kommunestyrene tar stilling i en slik sak uten noen form for utredning eller underlag. I Søndre Land advarte rådmannen om at denne måten å behandle en slik sak på bryter med kommuneloven.

Loven stiller krav om at saker som behandles i kommunestyret skal være tilstrekkelig utredet og opplyst. Politikerne burde fulgt rådmannens råd og sagt ja til mer kunnskap, før de kunne få en sak tilbake med utredning av konsekvenser - og da si ja eller nei til vindkraft.

Nå vet hverken politikerne eller innbyggerne i Søndre Land hva kommunestyret har sagt nei til og hvilke konsekvenser dette vil få i årene fremover.

En kartlegging gjennomført av LO, NHO og Innlandet fylkeskommune viser at vi styrer mot et kraftunderskudd allerede om tre år. Vi trenger en firdobling av dagens kapasitet for å fylle behovet.

I dag har vi rett og slett ikke nok kraft til å ta imot nye bedrifter på Innlandet. Vi strever også med å gi rom til å vokse for våre etablerte industrivirksomheter. Det er alvorlig for en region som ønsker å vokse og bli mer attraktiv for industri og innbyggere.

Selv om Søndre Land kommune ikke har et kraftunderskudd akkurat nå, vil kommunens planer om ny industri medføre behov for ny kraftproduksjon.

Planene om solkraft i Søndre Land og andre kommuner er et godt skritt i riktig retning, men det er ikke tilstrekkelig. For alle kommunene i Gjøvikregionen er det viktig å utnytte mulighetene for ny kraftproduksjon og bygge ut nettkapasiteten.

Løsningen på det kommende kraftunderskuddet kan ligge i å si ja til vindkraft. Prosjektet vil sikre regionen vår den fornybare kraften vi sårt trenger, og gi oss rom til å vokse.

Overskuddet av fornybar kraft ville gjøre oss mer attraktive for ny industri, noe som igjen vil skape nye arbeidsplasser, høyere eksportinntekter og en region med tilflytting, vekst og muligheter.

Kraftunderskuddet løser seg ikke av seg selv. Det vil kreve politisk vilje for å sikre nok fornybar kraft, og dermed bidrag til at bedriftene klarer å omstille seg i en fornybar retning.

Energikommisjonen mener at vi må øke fornybar kraftproduksjon fra vannkraft, vindkraft, havvind og solkraft med hele 40 TWh innen 2030, samtidig som vi gjennomfører energieffektiviseringstiltak som kutter minst 20 TWh av dagens strømforbruk.

For å nå de ambisiøse målene med kort tidsfrist trenger vi stor politisk handlekraft, også fra våre lokalpolitikere.

Regjeringen og Stortinget har gitt kommunene tilnærmet all makt i forhold til vindkraftutbygging. Med denne makten følger også et stort ansvar.

Vi forventer at politikere legger gode planer for hvordan vi skal sikre nok fornybar energi og lever opp til ansvaret de har fått ved å utrede konsekvenser og får fakta på bordet før de tar beslutninger som vil påvirke både lokalsamfunnet og bedrifter.