Dette setter menneskers helse og velferd i fare og bryter med lovkravene. Kommunen har en plikt til å sørge for at alle innbyggere får tilgang til fastlege og nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid.

Det er derfor uakseptabelt at Hamar kommune ikke oppfyller denne plikten. Jeg godtar ikke å stå uten fastlege som jeg har rett og krav på.

Manglende ressurser:

Staten dekker de vesentligste av utgiftene for fastlegeavtalene. Det betyr at det vil koste kommune lite å inngå avtale med en fastlege som erstatning for den som sa opp sin hjemmel for over et halvt år siden.

En av grunnene til den manglende tilgangen til fastleger i Hamar framstår som sendrektighet i kommunes saksbehandling.

Fastlegeordningen i Hamar bør dessuten utvides med en eller to fastleger til slik at de som har stått uten fastlege i lengre tid også kan få fastlege som de har krav på, og gi en reell mulighet til å bytte lege for de som ønsker det.

«Fremmede»pasienter

Hamar kommune har hevdet at det er umulig å oppfylle kravet om tilgang til fastlege på grunn av antallet pasienter fra andre kommuner som velger fastlege i Hamar.

Det er fordeler med at folk utenfra søker byen for tjenester og handel. Et regionsenter og som til og med er Innlandshovedstad må ta et utvidet ansvar. Hamar har en forpliktelse til å sørge for at egne innbyggere og andre får nødvendige helsetjenester.

Betydningen av fastlegeordningen:

Fastlegeordningen er et viktig verktøy for å sikre at alle får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid. Fast allmennlege gir stabilitet og kontinuitet i helsehjelpen.

Det er avgjørende for oss som pasienter og vår trygghet og tillit. I tillegg bidrar fastlegen til å koordinere og samarbeide med andre helsetjenester, noe som er vesentlig for en helhetlig og integrert helse- og omsorgstjeneste.

Kommunens plikter:

Hamar kommune har konkrete plikter i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Kommunen skal sørge for at befolkningen tilbys nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet, og at et tilstrekkelig antall leger deltar i fastlegeordningen.

Videre skal kommunen legge til rette for samarbeid mellom fastlegene og andre tjenesteytere, samt sikre tilstrekkelig fagkompetanse i helse- og omsorgstjenestene.

Statsforvalterens rolle:

Statsforvalteren har et viktig ansvar for å føre tilsyn med kommunenes oppfyller sine plikter. Det er Statsforvalterens oppgave å sikre at kommunene handler i tråd med lovverket og opprettholder innbyggernes rett til nødvendige helsetjenester.

I tilfellet Hamar kommune bør Statsforvalteren gripe inn og sikre at nødvendige tiltak blir satt i gang for å forbedre fastlegetilbudet.

Konklusjon:

Fastlegetilbudet i Hamar kommune er på langt nær tilfredsstillende, med over to tusen innbyggere som står uten fastlege. Dette er en klar brist i kommunens plikt til å sikre befolkningen nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid.

Manglende ressurser og påstander om pasienter utenfra er ikke gyldige unnskyldninger for å la være å oppfylle dette kravet.

Hamar kommune må nå umiddelbart handle for å sikre innbyggerne sin rett til en fast allmennlege, og Statsforvalteren må føre nøye tilsyn med kommunens oppfyllelse av pliktene sine. Tiden er inne for en betydelig forbedring av fastlegetilbudet i Hamar kommune.