Kommer Sverige utenom bøygen Erdogan, vil Norge få en ny og forsterket forsvarsevne hvor Finlands, Sverige og Norges flyvåpen, samlet, utgjøre en stor, desentralisert og integrert styrke som Russland må ta hensyn til.

Spillet i nord blir radikalt endret for både en angriper og for landenes forsvarsevne.

Hele situasjonen i Norden vil utgjøre et helt nytt og forsterket situasjonsbilde, fordel Norge, når både Finland og Sverige med tiden blir fullverdige medlemmer i Nato.

Selv om Sverige forblir i Erdogans fryseboks en stund til, er Sverige for mange praktiske formål "integrert" med Nato og forsvarsalliansens strategier.

Den feige overfallskrigen i Ukraina har imidlertid tydeliggjort for flere, at det norske forsvaret og planleggingen har svært store mangler for å kunne virke som et effektivt forsvar mot en aggressiv motstander.

Det er over år anslått at Norge har "spart" inn opp mot 100 milliarder ved ikke å videreføre forsvarsbudsjettene på et nivå vi hadde tidligere.

Det er også litt skamfullt at rike Norge ikke prioriterer å oppfylle Natos målsetting om - minst - 2 prosent av BNP til forsvaret.

Dette irriterer flere av våre allierte, og ikke minst Trump var svært tydelig på dette punktet. I det hele tatt er det en farlig vei å gå å overlate kostnader og alt ansvar til våre alliertes velvillighet til å forsvare Norges suverenitet.

Slik situasjonen er i dag mangler Norge en tydelig, sammenhengene og troverdig plan for forsvaret av Norge. Norge hadde faktisk tidligere luftvern mot kort-, mellom og langdistanseraketter. Norge har det egenutviklede systemet Nasams som blant annet forsvarer kampflybasen Evenes.

Nasams er et effektivt mellomdistanse våpen, men manglende i Norges forsvarsevne blir svært synlige all den tid vi mangler helheten.

Krigen i Ukraina har vist oss at effektivt og nok luftvern er et svært viktig element mot en agressiv motstander.

For Norge som land mangler det luftvern, særlig langtrekkende, over hele Norge. Dette stiller Norge i en svært sårbar situasjon skulle det verste skje i våre nærområder. Situasjonen er så alvorlig at det vil kunne true kampevnen til de norske, nyinnkjøpte F-35-flyene.

Mangler ved det norske forsvaret vil også true Norges evne til å ta imot allierte forsterkninger under en skarp konflikt. Og da begynner situasjonen virkelig å bli svært alvorlig og full av huller.

I tilleg er situasjonen den at det nå er mulig å se for seg en rekke ulike trusselbilder som går ut over de konvensjonelle ved rulling av panser og bakkestyrker nordfra, slik det var mer naturlig å tenke seg i tidligere tider.

Nå er det muligheter for cyberangrep, langdistanseangrep, mindre eller større operasjoner mot begrenset geografi og destabilisering av forsvarets linjer.

Et skrekkscenario ville jo vært om Russland raskt inntok Svalbard og befestet seg der som en utskutt base i forlengelsen av Kola-basen. Nordområdene vil i fremtiden få stadig større oppmerksomhet. Det finnes uante ressurser i nord i form av olje og gass, mineraler og ressurser i den blå næringen.

En kan se for seg at kamp om ressurser globalt bare vil tilspisse seg i årene som kommer. Et poeng ved Finlands og forhåpentlig Sveriges inntreden i NATO, er det at begge disse nasjonene må konsentrere sin oppmerksomhet rundt de sørligste områdene i sine repektive land.

Finland må først og fremst sikre Helsingfors og området rundt. Sverige må sikre Gotland, Østersjøen og kontakten mot Baltikum. I et slikt scenario vil Norge ikke kunne påregne den maksimale teoretiske støtten fra Finland og Sverige.

Men i andre enden vil Finland og Sverige strekke Russlands operasjonsområder og tynne ut slagkraften langs hele Natos grenser.

I et slikt bilde kan det bli lenge til at Russland er sterke nok til å utfordre Norden, selv lokalt. I mellomtiden må Norge bygge opp flere brigader, styrke langtrekkende ild og luftvern, radikalt styrke sjøforsvaret , forsyningslinjer og forberede seg på svært varierte og ulike trusselbilder.

Til dette trengs det en rask opptrapping i forsvarsbudsjettet til et gjennomsnitt på 2 % av BNP, eller gjerne over Natos satte gulv for budsjetter.

Det er varslet at Forsvarskommisjonen legger frem sitt arbeid 3. mai 2023. Det er å håpe at kommisjonen har maktet å trekke flere tråder sammen og kommer med helhetlige visjoner, mål og konkrete handlinger som kan styrke Norges forsvarsevne radikalt i årene som kommer.

Vi vet at verden er et farlig sted og usikkerheten er betydelig både på kort og lang sikt.

Aune; "Ha alltid piggene ute. Du vet aldri når du havner på tynn is".