Det må jo imponere enhver helseminister eller byråkrat i Helsedirektoratet. Å effektivisere bort pasientene må jo ha krevd sitt, ikke minst mye ledelse. Om ikke blod, svette og tårer.

Direktørene gjør jo helt sikkert viktige ting som å møtes, koordinere, informere, omorganisere og fornye. Samt beslutte, det er viktig med beslutninger.

Så skal det jo ledes litt, og ikke minst tilsettes. En må jo ha noen å lede. Så skal selvledelse læres på kurs og seminarer. Selvledelse er en viktig lederfunksjon. Vi skjønner alle at en må begynne med å lede seg selv godt. Det er grunnleggende.

Samtidig skal det også bygges nettverk. Uten nettverk blir alt vanskelig og du er usynlig. Det må en unngå da neste jobb alltid er den viktigste.

En må jo heller ikke stagnere, det skulle ta seg ut. Det er jo uendelig med karrieremuligheter i det offentlige for ledere som må resirkuleres grunnet manglende måloppnåelse.

Videre så skal det moderniseres og effektiviseres, noe som er de tidsriktige begrepene å beherske for tiden.

Inkludert å oppnå nødvendige resultatmål, drive risikostyring og nå effektmålene. Inkludert å gevinstrealisere, det er noe av det viktigste i virksomhetsstyringen. Å gevintsrealisere gir merverdi.

For å komme til samme konklusjon og løsning hvert år; det må til mindre helsepersonell som må gjøre enda mer for enda mindre penger.

Samt så må liggetid og plasser reduseres, og en må få dyttet pasientene over på kommunene og primærhelsetjenesten så raskt som mulig.

Gjerne på en fredag og mot helg, når kommunene ikke er rustet til å ta i mot pleietrengende pasienter og det er få på vakt. Slik blir det samtidig mulig å skrive ut bøter til kommunene. Fordi de ikke kan ta i mot pasientene på forsvarlig vis.

En såkalt vinn-vinn situasjon der med andre ord for helseforetaket. Et kinderegg egentlig. Klart det må til en del ledere og direktører for å få gjort dette mest mulig effektivt.

Viktig at pasientene ikke kommer i vegen for slikt viktig arbeid. Det skulle ta seg ut. De får i beste fall ligge på gangen.