Og ulike kriser krever ulike tiltak. Covid-krisen førte til permitteringer og arbeidsløshet.
Det trengtes da aktivitetsstimulerende tiltak, og en stat som gikk inn og kompenserte for utgifter. Det sosiale sikkerhetsnettet ble også styrket.
I denne perioden var ikke inflasjonen så høy, slik at staten kunne intervenere uten at prisene løp løpsk.

I det siste året er det flere kriser, endrede rammebetingelser, og dette krever andre tiltak. Inflasjonen er høy, og mye av den er importert.
Vi er heldige i Norge, fordi vi vasser i oljepenger. Staten har en sterk rygg.

Men utfordringen ligger i at hvis den nå bruker for mye penger, så vil det føre til ytterligere inflasjon. Dette betyr at du og jeg får mindre for pengene våre. Vi vil jo opprettholde forbruket vårt, og krever høyere lønn eller pensjoner.

Hvis vi får dette, så øker våre arbeidsgivere prisene ytterligere for å unngå tap. Vi blir enda mer skuffet for pengene strekker ikke til nå heller. Vi ber om ytterligere lønnsøkning, og vi er inne i en sirkel. eller spiral.

Det kreves da en balansert politikk, som ikke legger til ytterligere byrder i økonomien. Det som var en redning sist vi hadde høy inflasjon, var solidaritetsalternativet i arbeidslivet.
Lønns-og prisspiralen ble da brutt. Vi fikk ny stabilitet.

Stabilitet er det motsatte av hva Putin ønsker i Europa. Han ønsker uenighet mellom land, og opprør mot myndighetene. Han ønsker det motsatte av hva som reddet oss sist, nemlig solidaritet.

Dette hindrer ikke at vi har og må bruke det vi har av muligheter og verktøy.
Staten har ei stor verktøykasse, som må brukes.
I tillegg må Norges Bank balansere pengepolitikken på en måte som både sikrer en nedadgående inflasjon, et høyt sysselsettingsnivå og levelige renter for deg og meg.

I tillegg så må vi aldri glemme de som er mest sårbare og sliter mest. Da må vi raskt ha løsninger på plass, og være fleksible. Hvis vi bruker inflasjon som en unnskyldning for ikke å gjøre noe her, så skyter vi oss selv i føtter og armer.
Da må vi heller stramme inn kjøpekraft hos bedrestilte grupper. Det er det som kalles en rettferdig fordeling. Den som har den sterkeste ryggen, skal bære den tyngste børa.

Det som kjennetegner en krise, og særlig flere på en gang, er at vi skyter på politikere og regjering. De har uansett ansvaret, og de skal settes til ansvar for hvordan vi har det. Det hjelder da lite om det er Putin eller fandens oldemor, som er de direkte skyldige. Politisk ansvar nasjonalt innebærer at man har og skal ta ansvar.

Men det er ikke enkelt. Det blir som en linedans. Alt man gjør får konsekvenser. Den nyere generasjonen har ikke opplevd inflasjon og særlig høyere renter enn 3-4 %.Forbruket, boligpriser, kjøpepress er lagt opp der etter. Det er lite eller ingenting å gå på for mange.

Vi er på mange måter forskjellige fra Sverige og Danmark. Vi har en enorm offentlig pengebinge, og kan kjøpe oss ut av de fleste utfordringer.
Vi kan gjøre folk enklere fornøyde. Eller kan vi det ? Det kan også være motsatt. At vi har en så sterk offentlig rikdom som gjør at forventningene er skyhøye, og at vi skriker ved den minste utfordring.

De som har grunn til å skrike høyest, blir ikke sett og hørt. De som egentlig kan holde kjeft, skriker først og flyr unna til Sveits. Det er en balanse også her. Setter vi skattenivået for høyt og for fort, så risikerer vi reduksjon av arbeidsplasser.

Det er linedansen igjen. Vi må ha sterke og konkrete tiltak for de som trenger det mest. Vi andre må ha litt tålmodighet, og være med å stille opp for de som trenger det mest.

Vi kan gjøre folk enklere fornøyde. Eller kan vi det ? Det kan også være motsatt. At vi har en så sterk offentlig rikdom som gjør at forventningene er skyhøye, og at vi skriker ved den minste utfordring.

Knut Arne Søsveen, Løten

Regjeringen må fortsette linedansen, men tørre å prioritere og sette de som trenger det mest først.
NAV kan instrueres, livsoppholdssatser kan økes, minstepensjon og barnetrygd kan økes.
Balansedansen kan få likevekt med god sosialdemokratisk politikk.

De som har den sterkeste ryggen, skal bære den tyngste børa. Solidaritet i praksis. Da får vi raskere et godt resultat, og kan raskere gjenoppta normale liv.