For en god stund siden hadde jeg et innlegg i HA der jeg stusset over hvor mye spalteplass avisen ga til lokale FrP-politikerne som Tor André Johnsen og Truls Gihlemoen. Dette spørsmålet opptar åpenbart flere, sist Jan Larsen og Svein Graadahl.

Og sjøl stusser jeg fortsatt. Jeg stusser særlig over det noe tafatte forsøket fra redaktør Katrine Strøm på å møte denne kritikken.

Det finnes en enkel forklaring på hvorfor FrP-politikere stadig får tilgang til avisen. FrP er et populistisk parti. Kjernen i populismen er folks misnøye med tingenes tilstand.

Misnøye er en sterk drift. Misnøye kan være så mangt, misnøye med skatter, misnøye med fartshumper, misnøye med allehånde reguleringer stat og kommune har innført for at livet skal bli bedre for alle. (”dusteregler” som Tor André Johnsen ynder å kalle mye av dette).

Og i den siste tida har det vært mye misnøye med drivstoffpriser og strømpriser.

Det er lett å kanalisere misnøye. Og dette er FrP særdeles gode til.

Partiet er misnøyens parti. Politikere som forsøker en mer seriøs, balansert og helhetlig tilnærming drukner i skrålingen fra de misfornøyde.

De som skråler høyest, fanger også lett oppmerksomheten hos journalister. Her det mye avisstoff, stoff folk klikker på og leser. ”Medielogikken” tilsier at det lett blir en symbiose mellom journalister og de misforøydes talspersoner (for eksempel Tor Andrè Johnsen og Truls Gihlemoen).

Det er overhodet ikke tale om at FrP politikere skal utelukkes fra HAs spalter.

Det ville jo være helt uhørt. Men det hadde vært fint om HAs redaktør og HAs journalister hadde et mer reflektert forhold til hvilke kilder de bruker, hvilke interesser de representerer og hva slags virkelighetsbilde avisen formidler.

Sjølsagt skal avisen formidle saker folk i lokalsamfunnet er opptatt av. Men all misnøye og alle misfornøyde fortjener ikke spalteplass.