I vår ble det første kullet med femårig grunnskolelærerutdanning uteksaminert. For lærerprofesjonen var dette et viktig steg, men det som ikke fulgte med reformen var penger?

Det vil si at utdanningen ble utvidet uten at det fulgte med basisfinansiering til utdanningen

Årets lærerstreik viste fram utvetydige statistikk som tilsier at en arbeidshverdag i skole eller barnehage ikke er attraktiv for de unge. Nedgangen i søkertall er drastisk, og mange stoler står tomme.

Det hjelper ikke på tynnslitte fakulteter som er helt avhengige av finansieringen. Færre elever, mindre penger.

De som brenner for lærerutdanningsprofesjonen håpet at årets statsbudsjett skulle sikre finansieringen av det femte året. Det fant man ikke penger til. Selv i gode tider prioriterer ikke AS Norge utdanningssektoren, så det var vel for mye å håpe på noen ekstra kroner i litt trangere tider.

5. året ved lærerutdanningene er på lik linje med andre masterutdanninger med skrivning av masteroppgave og krever samme type finansiering som andre masterstudier.

Nedgangen i søkertall er drastisk, og mange stoler står tomme.

Christina Niemi Mølstad og Øyvind Melgalvis, Rødt Hamar

Kombinasjonen av dårlig finansiering og synkende studenttall er en ond spiral som i verste fall kan føre til at fakulteter rundt om i landet må begynne å se etter andre måter å tjene inn penger på.

Går det ut over kvaliteten? Hvilke signaler sender vi til potensielle lærerspirer? Dagens generasjon velger allerede bort lærerutdanningene, og synkende kvalitet lokker neppe flere inn portene. Vi må huske på at dette også er en generasjon som, grunnet pandemien, har fått for lite veiledning gjennom videregående.

Overgangen til høgskole og universitet er allerede stor for mange, og nye konsekvenser av pandemien stiger stadig opp til overflaten. Hvordan skal vi rekruttere til lærerutdanningen og få studenter gjennom når det sendes signaler om at det ikke trengs full finansiering av dette til unge mennesker som allerede har hatt manglede oppføling på grunn av koronaperioden?

Det koster å drive skole, men det koster ennå mer på sikt å nedprioritere lærere og skole når elever blir dårlig forberedt på deltakelse i samfunnet.

Så vi må prioritere kostnaden med god skole og dermed fulle finansiere dagens grunnskolelærerutdanning.