Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Godt Nyttår!
Om noen korte timer ringer kirkeklokken inn
det nye, unge året, med lubne, røde kinn.
Det gamle, slitne går,
med sine rift og sår.
Stolt det retter nakken, -
tar farvel i kirkebakken.
Vi kan se tilbake på året som har gått.
Hvordan mestret vi vår hverdag?
Hva har vi gitt og fått?
Hadde vi et forsett
om å gjøre allting rett? --
Nyttårsløfter ryker fort, – sånn er det rett og slett,
for vi er født som mennesker, fikk arvesynden med,
så både feil og mangler vil alltid henge ved, -
Vi trenger ikke strebe for å gjøre store, ting.
Det er nok å være god i sin egen lille ring.
For godheten den sprer seg som ringer i et vann.
Utover, - og utover til både by og land.
Mange små vil vandre og møtes i en stor,
kjempemessig ring som kan omkranser vår jord!
Sterke bånd av kjærlighet er det vi trenger nå.
La 2023 bli det vi håper på:
Et fredfylt år med godhet til store og til små,
og at alle finner en fredelig vei å gå!
At krigsføringer ender,
at fiender blir venner! ---
Vi ber i kor
om fred på jord.
-------
Vi tar hverandres hender og åpner opp vårt sinn!
Føler håpet strømme på - når klokken ringer inn!