Nylig kunngjorde Hamar Arbeiderblads eier, Kilde, at det var nødvendig med redaksjonelle nedskjæringer grunna økonomi.

Dette gir næring til bekymringer om den kritiske journalistikkens skjebne og avisens samfunnsansvar i vårt lokalområde. Hamar Arbeiderblad har spilt en viktig rolle som vokter av ytringsfrihet og bærer av nyheter, debatt og informasjon til oss.

Det er nå tid for en grundig og ærlig refleksjon om Hamar Arbeiderblad ivaretar og vil ivareta, og videreutvikle sin rolle som lokalavis og ivareta sitt samfunnsansvar.

Vi må minne avisen om samfunnsansvaret og oppfordre til journalistikk som først og fremst tjener folket og vårt lokaldemokrati, ikke bare eierne. 

Samfunnsansvar som omfatter å ha et kritisk blikk og overvåke makta i alle sine former. Og gi de «stemmeløse» en mulighet til å komme til orde og gi motmæle.

Avisen har gransket ordførere, fylkesordførere, stortingsrepresentanter og andre som bruker offentlige midler.

Å opprettholde denne viktige rollen er avgjørende, selv i den digitale tidsalderen.

Hamar Arbeiderblad har også vært regionens og lokalsamfunnets talerør mot sentralmakta. Etter mitt syn skal avisa også gi oss informasjon og samfunnsinnsikt. Avisa skal hjelpe meg til å forstå et stadig mer komplisert samfunn.

Dette fordrer kildekritikk og innsikt. Alt dette er også mer krevende i en tid hvor selskaper og virksomheter har voksende kommunikasjonsavdelinger. Det er lett å bli «mikrofonstativ» dersom en ikke har tid og ressurser når det trengs.

I den digitale tidsalderen er det uunngåelig at mediene, inkludert Hamar Arbeiderblad, må tilpasse seg for å overleve.

Den nedadgående kurven for papiravisen og kostnader har tvunget Hamar Arbeiderblad til å omfavne digitale plattformer.

Dette åpner for nye muligheter om en ser de og tar de i bruk. Mange lesere frykter at økonomi og digitalisering ikke nødvendigvis opprettholder avisens tradisjonelle journalistiske oppdrag.

I stedet for dyp og uavhengig journalistikk, ser vi at noen aviser prioriterer klikkvirksomhet og annonseinntekter. Dette resulterer i en svekkelse av nyhetsdekningen og journalistikkens integritet.

Selv om eiere må ta hensyn til økonomiske realiteter, er det like viktig å huske Hamar Arbeiderblads historiske tilblivelse og oppgaver.

Eierne bør nå etter min mening vurdere å avstå fra utbytte en periode for å opprettholde nødvendig redaksjonell kapasitet. Det er også essensielt å ha i tankene Hamar Arbeiderblads lokale monopolposisjon og hvordan en svekket avis kan gi rom for mer teknologisk avanserte og dyktige konkurrenter.

Vi som lesere har også en viktig rolle å spille i denne debatten. Dette er etter min mening ikke bare avisens redaktør eller Kildes ledelse og styret, men også leserne og samfunnet som helhet som bør ta del i debatten.

En åpen dialog om forventningene til avisen og hvordan de kan oppfylles trengs. I en tid hvor desinformasjon og falske nyheter trives på nettet, er det viktigere enn noensinne at redaktørstyrte medier bevarer sin integritet og troverdighet.

Dette krever ressurser, selv i møte med økonomiske utfordringer. Spørsmålet er om økonomisk lønnsomhet skal veie tyngre enn journalistisk integritet.

Derfor vil jeg oppmuntre til en åpen dialog om fremtiden til Hamar Arbeiderblad.

Vi må minne avisen om samfunnsansvaret og oppfordre til journalistikk som først og fremst tjener folket og vårt lokaldemokrati, ikke bare eierne.

Jeg utfordrer redaktøren, Kildes ledelse og først og fremst leserne til å reflektere over samfunnsansvaret og hvordan det kan oppfylles.