Jeg vet at mange er stolte og svært glade i Hamar Stasjon. Mange er så glade i den skinnende oppussede bygningen at de aldri kan tenke seg at Stasjonen ikke skal være der for evig tid, - som stasjon.

Mange kan heller ikke fantasere seg til at Hamar Stasjon i fremtiden kan inngå i en skinnende ny bydel og varte opp med Hamars nye bymuseum.

Hamar står nå overfor en nasjonal mastodont, som Bane Nor, med ekstreme ressurser og evne til å få egen vilje igjennom.

Koste hva det koste vil!

Bane Nor har over de siste årene sminket bruden og pusset på skinnegangen gjennom Hamar.

Mange borgere har satt stor pris på tiltakene, men kanskje ikke tenkt helt igjennom hvor statens forlengede hånd vil med sine frempek.

Målsettingen til Bane Nor har vært - å gjenta - tidligere feilgrep.

Det er tenkt å legge et dobbeltspor tvers gjennom byen og nærmest mulig Mjøsa.

Lettvint og brutalt!

Det er dette presset Hamar nå må stå opp mot.

Svært mange borgere av Hamar by, med omland, har forstått at herlighetsverdiene til Hamar by dreier seg mye omkring kontakten med Mjøsa.

Vi har spurt nyinnflyttede fra inn- og utland om hva som er Hamars særskilte kvaliteter.

Her kommer Mjøsa fremst, kombinert med natur, kompakthet, levende kultur og opplevde gode tjenestetilbud.

Bohemindikatorer og det at biskoper, samt geistlige for øvrig, tror sånn måtelig på Gud har tilført vårt område særlige kvaliteter.

Disse kvalitetene ønsker vi ikke å selge ut til statens mest brutale våpendragere.

Vi må fortsatt sikre oss at en mulig utbygging av jernbanen ikke smadrer Hamars utviklingspotensiale.

Hamar har alle muligheter til å styrke kontakten mot Mjøsa .

Hamar har muligheten til å bli en enda bedre utgave av seg selv.

Den sjansen må vi ikke la gå fra oss!