Hamar er unektelig i sterk og organisk vekst som våre naboer bare kan unne eller misunne byen.
Det sies at i medgang skal det til en sterk rygg for å kunne bære fremgang og suksess på en god måte. Hamar har et helt unikt utgangspunkt.

Byen er formet og preget av ingeniør Røyems byplan fra 1848.
Byplanen var nøye planlagt og skulle være styrende for utvikling av Hamars sentrum.
Den indre kjernen i Hamar, Kvadraturen, er førende for Hamars utvikling og vekst.

Siktlinjer til Mjøsa, Hamar- hjørner på kryss, samt byggehøyder i Hamars bykjerne definerer byen og preger borgernes samhandling.

Den moderne byen Hamar har vokst frem på skuldrene av Vikingtiden og Middelalderen, representert ved Domkirkeodden og Åker.
Hamar har på imponerende vis vokst frem som det faktiske kraftsentrumet i Innlandet, helt uavhengig av hva ukvalifiserte naboer måttE mene.

Hamars sterke vekst krever dog planmessighet og sterk styring.
Det Hamar trenger minst av alt er en - bit for bit utvikling - hvor et knippe utbyggere trekker det lengste strået, - hver gang.
Vi må tilbake til Røymers helhetlige tenkning og jakte kvalitet for Hamars beste i alt vi beslutter og setter igang.

Men etter noen gåturer på gamle tomter ser jeg at Hamar kommune har tillatt komplett uansvarlige nye utbygginger midt i en idyllisk småhusbebebyggelse med unike og autentiske kvaliteter.

Ole Alfstad

Utbyggingen av kvartalet hvor Hamar Arbeiderblad holder til tegner til å bli et forbilledlig prosjekt som nennsomt tar vare på byggehøydene mot Gågaten.
Sentrumskvartalet er et svært vellykket kvartal som glir inn i naboskapet med Tinghuset, Oustad, Astoria Hotel og Kreativ Interiør.
Slik sett er Sentrumskvartalet kanskje det siste bygget med en viss høyde som innpasses i Hamars opprinnelige byplan på en god møte.

Sentrum av Hamar må vernes om og det må være en slags hellig respekt for høyder og volum i det indre av Hamar.
Smak og behag kan diskuteres herfra til evigheten, men byggehøyder, volum og utnyttelsesgrader må være gjenstand for offentlig debatt.

Når jeg kjører inn til Hamar, fra E6, slår det meg at noe minner meg om gamle Østblokken, hvor jeg har vært mang en gang på besøk.
Volum og bygningskropp mot Vangsveien, ved Politihuset, er rett og slett ikke godt løst.

Her må utbyggerinteressene ha trumfet beste skjønn hos kommunens politikere.
Den samme følelsen får en ved å se på utbyggingen ved Storhamarsenteret som sprenger alle skalaer for romlig utforming.
Hamar kommune er heldige som har et knippe ivrige investorer som bygger svært fine prosjekter, men som også skjærer ut i blant.

Det mangler i det store og hele en styrende hånd, gjerne i form av en Byplansjef, som fikk lov til å være helt sjef i Hamar.
Etter over 30 år i Briskebyen står bydelen sterkt i mitt hjerte og sinn.
Men etter noen gåturer på gamle tomter ser jeg at Hamar kommune har tillatt komplett uansvarlige nye utbygginger midt i en idyllisk småhusbebebyggelse med unike og autentiske kvaliteter.

Jeg foreslår en gåtur til hjørnet Nygata og Briskebyveien, for egen bedømmelse av tiltaket, som både er ødeleggende for bydelen og helt unødvendig for Hamars vekst og velstand.
Hamar må styrke egen plankompetanse og kikke på arven etter folk som tenkte på helhet og kvalitet i byutviklingen.

Hamar er i flytsonen, men trenger sterk styring!