I de 50 år jeg har bodd på Hamar kan jeg ikke huske å ha opplevd to flomtopper i Mjøsa på samme år slik som i år.

«Vesle-Hans» nådde sin topp tirsdag. Den stoppet på nivå 7,02 meter, nesten en halv meter lavere enn «Hans» for 14 dager siden, men nesten en kvart meter høyere enn vårflommen i 2013.

Siden flommen i 1967 er det bare «Vesle-ofsen» i 1995 som har gitt høyere vannstand enn «Hans».

En dame som følger godt med i flomsituasjonen spurte meg: «Hva betyr det at Mjøsa har en høyde på f.eks. 7 meter, hva er egentlig referansen»?

sitat vann

Ved Hamar brygge sto det en målestav – et vannmerke. Dette ble montert så tidlig som i 1908. I 1966 ble det flyttet til Hamar vannverk. Vannmerkets nullpunkt ligger 117,69 meter over havet. Alle vannstandene refererer til dette vannmerket i Mjøsa. Under flommen i 1995 var høyeste vannstand 7,94 meter, og under «Hans» var den ca ½ meter lavere.

Når jeg bearbeider statistikkene for hvor mye nedbør det kom i august blir det mer forståelig hvilke ufattelige mengder som kom i årets siste sommermåned. Flere målestasjoner har målt rekordnedbør, og skadene er enorme flere steder. Flomskader på Koigen i Hamar og langs Mjøsparken i Brumunddal er for småtterier å regne når det sammenlignes med skadene vestover i Innlandet. Topografien er på vår side her på flatbygdene.

Jeg har registrert mange ganger at det regner mer på vestsida av Mjøsa. Med «Hans» fikk vi et eksempel på at det var slik.

Jeg har spurt forskere om de har noen forklaring på dette, men får ikke noe klart svar.

Kanskje har Mjøsa en innvirkning? For Hedmarksbygdene kan vi si at normal nedbør for august ligger på rundt 80 millimeter.

For Kise i Ringsaker ble det målt 217 millimeter eller 2,5 ganger det som er normalt. Dette er voldsomt, men rekorden fra 1951 ble ikke slått.

I august det året kom det 240 millimeter på Nes. Vi skal ikke lenger enn til Biri i Gjøvik for å finne enda mer regn, her kom det 308 millimeter. Går vi til Bagn i Valdres finner vi en rekord på hele 337 millimeter, mens det normale 109, altså kom det mer enn 3,1 ganger mer enn normalt. Og når dette skjer på få dager må det gå galt.

Helt på den andre siden av skalaen finner vi Flisa i Åsnes kommune. Her kom det 88 millimeter, mens normalen er 68. «Hans glemte Flisa», var meteorologens kommentar selv om det gikk riktig galt ved Braskereidfoss bare litt lenger nord.

Hedmarken har noen av landets beste jordbruksområder. Nå blir det spennende å se hvor stor skade alt vannet har skapt på åker og eng, og om bøndene kommer utpå åkrene sine i tide. Her står mye på spill ikke minst for hveten og for neste års såkorn.

Det undrer meg at Hamar Arbeiderblad ikke tar opp skadeflommens virkninger på landbruket på bredere basis.