Ingen var neppe fornøyde, men et sterkt flertall kunne leve med løsningen. Det er nå en fare for at politisk «sneversyn» og lokalpatriotisme setter hele saken i fare.

Nå må det kommende Foretaksmøtet sette en stopper for alle forsøkene på omkamp, og stille seg klart bak det opprinnelige vedtaket om ny modell.

Vår aksjonsgruppe - som har lagt vekt på å arbeide faktabasert og upolitisk - trodde også lenge det var mulig å komme frem til en modell hvor vi hadde en god fordeling av de mest krevende sykehusfunksjonene mellom de av våre eksisterende sykehus som hadde den beste bygnings-/utstyrsmessige kvaliteten.

Men, etter hvert har vi fått mer respekt for det entydige rådet fra vår helseekspertise. Skal man kunne gi pasientene et stadig utvidet spesialisthelsetilbud med de beste legene og det svært dyre medisinske utstyret som må til, er det helt nødvendig med en sterkere samling av slike funksjoner.

Hvis vi ikke aksepterer dette, vil alternativet bli en klart dyrere driftsløsning, mangel på spisskompetanse, stadig krangel om plassering av funksjoner, fortsatt mye intern pasienttransport, og en enda sterkere avhengighet av Universitetssykehusene i Oslo.

Derfor måtte det bli enighet om en modell med ett eller maksimalt to «hovedsykehus», og valget ble ett. Dette betyr ikke en entydig sentralisering, men en sentralisering som samtidig gir langt større mulighet for desentralisering av funksjoner som ikke krever samme ekspertise og utstyrspark, og ved at det muliggjør tilrettelegging av funksjoner som lar seg utføre med sentral eller databasert støtte.

Enkelte tror fortsatt at Slagsvold Vedums krav til et forsterket Elverum kan gi en ny mulighet for å videreutvikle våre lokale sykehus/modell 0+.

Etter vår kunnskap kan hans «angrep» på opprinnelig vedtak ha svært uheldige konsekvenser:

1) Det vil lett nullstille hele saken, med fortsatt krangel om fremtidig modell og tilhørende fordeling av funksjoner/ressurser.

2) Det vil sannsynligvis hindre at Innlandet får de investeringsmidlene som er nødvendig for å «henge med» i den medisinske utviklingen. Vi vil da tape i kampen om både ekspertise og det mest avanserte utstyret.

3) Avhengigheten av medisinsk hjelp fra andre regioner - som allerede har for mange oppgaver - vil øke, og den pasientgruppen som krever den mest avanserte behandlingen må fortsatt «rotere» mellom flere sykehus som i dag.

Nå er det på tide at helseministeren/foretaksmøtet setter en stopper for alle forslag som etter vedtatt sykehusmodell for Innlandet i fare. Det er nok med 20 års «ørkenvandring».