“Forsøk på hersketeknikk i beste “gretne-gamle-gubber-stil" (jfr filmen fra 1993)”. “Det har jeg ikke vært på mange år, og det har jeg heller ikke tenkt å forandres når jeg ser åssen enkelte mannfolk kan risikere å bli på “gammeldagan”.

Berit Helberg er ikke snau i sine karakteristikker i et innlegg i HA sist uke. Innlegget er et tilsvar til Arne Nilsens innlegg noen dager tidligere, der han stiller spørsmål ved faktagehalten i et tidligere innlegg fra henne. Såpass sterkt tar hun i at det kan kalles noe av det sterkeste som har stått på trykk i HA noen gang når det gjelder personangrep og personkarakteristikker.

Jeg skal ikke legge meg bort i selve saken som debatteres – ulv. En betent sak der påstand står mot påstand, og der begge sider mener å sitte på avgjørende fakta. Ikke ulik mange andre debatter som pågår år etter år, for eksempel klimadebatten.

Men en debatt i et redaktørstyrt medium skal og må ha “sak” som utgangspunkt. Her går Berit Helberg langt over streken. Hun tar “mannen i stedet for ballen”. En saklig debatt skal gå på sak, ikke på person.

Jeg har finlest innlegget fra Arne Nilsen. Han titulerer seg “pensjonist”, altså antakelig et stykke oppe i årene. Han mener at Helberg i sitt tidligere innlegg i HA ikke legger fram “særlig av fakta”, og at det ofte blir slik når en mangler argumenter. Han tar forrige statsminister til inntekt for sitt engasjement i debatten, og konkluderer med at han er tilhenger av Stortingets vedtatte rovviltpolitikk og midlene for å gjennomføre denne.

Jeg har vært debattleder i HA i mange år, og mener at jeg kjenner godt til hva som er god debattkultur og hva som ikke er det. Jeg mener Arne Nilsen holder seg til saken. Jeg mener Berit Helberg ikke gjør det.

For det første: Hun starter med å trekke hersketeknikk-kortet. Hun vet at dette fungerer. Det er vanskelig å verge seg mot dette – yngre kvinne mot eldre mann. Av erfaring vet jeg at en av de mest brukte hersketeknikkene faktisk er å beskylde noen for å bedrive hersketeknikk.

For det andre “gretten gammel gubbe”. Hver for seg er dette tre mindre tiltalende tilstander. Samlet blir det svært motbydelig. Og du verden for en god hersketeknikk. Du er for gammel til å mene noe. Dessuten gretten, og attpåtil gubbe.

Det er valg til høsten. Det skal nomineres. For få unge er å finne på valglistene. Det er ikke bra. Men det blir også reist bekymring over at det er for få eldres stemmer til å fremme denne stadig økende andelen av befolkningens interesser.

Det er heller ikke bra for demokratiet. Men hvis enhver på 60+ som ønsker å ta ordet i den offentlige debatten skal risikere å bli sett ned på som “gretten gammel gubbe”, er det kanskje ikke så rart om mange vegrer seg for å ta del.