Utfordringen med høyt sykefravær i norsk arbeidsliv er et grundig debattert tema. Det er en tematikk som i den offentlige debatten preges av politikk og prinsipper, mangelfull kunnskap på området, og et sterkt fokus på enkeltpersonen.

For når kvinnene er de som er mest borte fra jobb, og aldersgruppa 30-35 år er den gruppa hvor sykefraværet stiger mest, da må det vel handle om tidsklemma?

Manglende likestilling? Kombinasjonen av omsorgsoppgaver på hjemmebane, huslige plikter og oppgaver og jobb, som er vanskelig å få til? Eller kanskje til og med dårlige holdninger eller manglende vilje?

Etter min mening burde debatten om sykefravær i større grad handle om arbeidsplassene. I stedet for å finne forklaringer kun hos arbeidstakeren, la oss sette søkelyset på arbeidsplassen når vi skal finne forklaringer og løsninger.

Forskningen sier at rundt 35 prosent av sykefraværet i Norge er arbeidsrelatert.

Aller mest relevant når vi snakker om arbeidsrelatert sykefravær, er det som skjer eller ikke skjer på arbeidsplassen, som ikke direkte handler om individet.

Det dreier seg om arbeidsmiljø, og den jobben som gjøres på systemnivå på arbeidsplassen.

Det finnes god forskning på arbeidsmiljø og norsk arbeidsliv, og vi vet mye om hva som skal til for å forebygge og redusere sykefravær på arbeidsplassene.

Dersom vi ser på tradisjonelt kvinnedominerte bransjer og arbeidsplasser er de største risikofaktorene nokså sammenfallende.

Øverst på lista over HMS-relatert risiko for sykehjem, sykehus, barnehager, NAV-kontor, barnevern og andre arbeidsplasser som typisk bemannes av en stor andel kvinner, troner emosjonelle krav.

Kort fortalt dreier det seg om de emosjonelle kravene som følger med det å jobbe med mennesker i sårbare livssituasjoner.

Dersom kravene ikke balanseres av styrkende faktorer som kollegastøtte, jobbkontroll og rolleklarhet, vil kravene etter hvert oppleves som belastninger.

Altså: Ved å redusere risikoen for emosjonelle belastninger, reduseres også risikoen for arbeidsrelatert sykefravær.

Ikke misforstå; løsningen er ikke å fjerne emosjonelle krav fra arbeidet. Da havner vi fort i en umulig knipe, der ansatte på sykehuset ikke kan jobbe med pasienter, eller NAV-veiledere ikke kan følge opp brukere.

Løsningen er heller ikke at den enkelte ansatte må ta seg sammen, tøffe seg opp, eller bite det i seg. Den enkelte kan absolutt jobbe med egen mestring og tålegrense – men det er ikke et tiltak som vil få bukt med sykefraværet.

Risikoen er emosjonelle belastninger – tiltaket for å redusere risikoen er arenaer og kultur for dialog på arbeidsplassen.

Felles møtepunkter for kollegaveiledning, faglig styrking, muligheter for å snakke sammen om det man står i av ulike utfordringer. Hensikten er ikke «kos med misnøye», men fokus på fag, kompetanse, samarbeid og støtte.

Ideelt sett eies arbeidet av leder, tillitsvalgte og verneombud i fellesskap. Slik sikres felles forankring, samt god involvering av hele ansattgruppa.

Emosjonelle krav er kun én av flere risikofaktorer, men det er den største og tydeligste. Det bør påvirke HMS-arbeidet på disse arbeidsplassene.

Det må jobbes med de riktige tingene, tiltakene må matche de faktiske kartlagte risikofaktorene, og det må jobbes kunnskapsbasert.

Vi vet at rammevilkårene for mange av de typisk kvinnedominerte arbeidsplassene er svært krevende.

Det er lettere sagt enn gjort å snakke varmt om forebyggende arbeidsmiljøarbeid, når både ledelse og ansatte knapt holder hodet over vann på grunn av dårlig økonomi, lav bemanning og høye krav til både effektivitet og kvalitet i tjenesten.

Det er likevel klart at det vil være en lønnsom investering å prioritere tid og ressurs til, og dermed lykkes bedre på dette området.

Min påstand er at kunnskapen og kompetansen om arbeidsmiljø og HMS-relaterte risikofaktorer er for dårlig.

Ledere, tillitsvalgte, verneombud og øvrige ansatte vet for lite om hva arbeidsmiljø faktisk handler om, og hvorfor og hvordan de kan og bør jobbe med det.

Et tips kan være å søke hjelp der kompetansen finnes. Blant annet finnes solid og tilgjengelig kompetanse i NAV.

NAV Arbeidslivssenter har spisskompetanse innen forebyggende arbeidsmiljøarbeid og sykefraværsarbeid, og kan veilede og bistå.

I tillegg finnes nyttig støtte digitalt; på www.nav.no finnes alt fra tips, råd og maler for gode samtaler mellom leder og ansatt, metodikk og verktøy for å jobbe med eget arbeidsmiljø og innloggede sider for å definere og følge opp tiltak på egen arbeidsplass.

Det er ikke umulig å gjøre noe med sykefraværet – men det kan være lurt å ta tak i det sykefraværet som er lettest å gjøre noe med, og det er det som er arbeidsrelatert. Det er først og fremst på arbeidsplassen jobben må gjøres.