Leste Sidsel Storihle sitt innlegg i HA 23.02. Jeg ble både forundret og litt trist.

Ikke på vegne av oss skifolk, men at folk, som har muligheter og ikke minst helse til å spenne på seg ski for turopplevelser, klarer å bruke så mye negative tanker og sinne på hundeeiere og hunder.

Hun skriver selv, at hun brukte nesten hele turen på dette. Det er for meg ganske utrolig.

Jeg er selv veldig glad i å gå på ski, merk jeg skriver gå og ikke «løper» på ski. Jeg er heller ikke hundeeier.

Men jeg storkoser meg ved å se at våre løyper blir brukt av mange. Det være seg voksne og barn, men og uten pulk, og hunder.

Les også

Hundeeierne som ikke klarer å holde seg til vanlig løypeskikk, har en jobb å gjøre

Når midtpartiet mellom sporene er harde nok, synes jeg det er helt topp, når folk går og sykler her. Vet ikke hva det koster snitt i året å kjøre opp ved Vollkoia, Vangsåsa eller Budor, men på Sjusjøen og omegn brukes cirka seks millioner i året. Så når sporene ligger der, faste og fine, la «alle» få bruke dem.

For det er da flott at folk kommer seg ut. La oss være litt rause med hverandre.

Jeg opplever også at både unger, pulker og hunder av og til lager litt rufs i sporene, og ikke minst de som skøyter i løse spor og «ødelegger» begge sporene på brede skøytetak?

Men ikke bruk hele dagen på å tenke på dette. Mitt råd er å ta med deg en person som kan hjelpe deg med å justere fokus på det du ser og opplever; snø på trærne, kanskje solen glitrer i snøen, dyrespor, hilse blidt på folk og gjøre seg historier i hodet om de en møter, glede seg til nistematen og termosen, osv osv.

Du vil også ha alle hunder i bånd. Jeg vil ha de løse.

For jeg har hatt ganske mange fall på skiturer hvor jeg snubler i liner og bånd mellom hundeiere og hunden, men jeg har aldri snublet eller falt på grunn av en løs hund.

God tur.