Etter hvert som kraftprisene har steget, hevdes det at eneste måten å få ned strømprisene på, er å produsere mer kraft.

I praksis betyr det i tilfelle at det må bygges ut så mye kraft at det blir kraftoverskudd i hele EU-sonen for at strømprisen skal gå ned. Hvem tror på det?

De eneste jeg kan se tjener på dagens kraftmarked, er investorene som opererer på kraftbørsene og valutabørsene, og avgifter til staten.

Det er i hvert fall ikke «Kari og Ola», i betydning de som betalte dyrt for å bygge ut vannkraften i Norge fra begynnelsen på 1900-tallet for at alle som bor i Norge skulle nyte godt av den i all ettertid.

I dag er det 17 kabler som er bygd til utlandet, betalt av norske forbrukere. Hvilken betydning har det fått for «Kari og Ola»?

I 2018 sørget flertallet på Stortinget for å slutte Norge til EUs energiunion (EUs tredje energimarkedspakke), og norsk kraft ble med det underlagt EU-retten.

Etter energilovene ble endret (1990/ 1991), ble kraftbørsselskapet Nord Pool etablert, og bygd opp av den norske stat. I 2019 solgte Erna Solberg-regjeringen kraftbørsselskapet Nord Pool til det privateide investeringsselskapet Euronext i Nederland, som kjøpte opp 66 % av aksjene.

All energien som produseres i Norge, er såkalt ren energi – hvilket betyr at vi normalt skulle vært fritatt fra å betale CO2-avgift.

I EU produseres mye av energien på blant annet kullkraft og gass. Av den grunn må EU betale CO2-avgift på sin kraftproduksjon.

Det påvirker strømprisen i hele energiunionen. Snittprisen på en CO2-kvote lå i 2023 på 80 euro (den høyeste prisen var på 100,23 euro i februar 2023). Det må «Kari og Ola» være med å betale på.

Tilslutningen til EUs energiunion, og reguleringsmyndigheten Acer, medfører at Norge ikke lenger alene bestemmer hvem som skal få tilgang på kraften vi eier og produserer gjennom kommuner, fylker og staten.

Det med fører at kraftkrevende virksomheter som datalagring, kryptovaluta, batterifabrikker, spretter opp rundt i landet og beslaglegger kraften til «Kari og Ola» - til gunstige priser. Virksomheter som i fremtiden trolig vil driftes av kunstig intelligens fremfor mennesker.

Det tyske jernbaneselskapet Deutsche Bahn, har fått en ti årskontrakt med kjøp av norsk strøm - for bare 30 øre pr kWh.

På toppen av dette, blir den norskproduserte kraften som omsettes på kraftbørsen priset i euro (jf Nord Pool)/ dollar (jf #strøm.no) – og ikke norske kroner.

I 2018 lå snittprisen på dollar på 9,65 kroner – i 2023 var snittet på 11,42 kroner. Euroen lå i snitt på 9,60 i 2018 – mot 11,42 kroner i 2023. Regningen for svekket valuta sendes «Kari og Ola».

Å produsere en kWh, koster mellom 12-15 øre. I perioden 2000-2018 var snittprisen på den statseide kraftbørsen Nord Pool 35,2 øre pr kWh. I 2023, og etter privatiseringen av Nord Pool, lå snittprisen på hele 113,29 øre pr kWh. Det vi si en tredobling av prisen.

Det er vanskelig å se at ovennevnte tjener «Kari og Ola», norsk konkurransekraft og dermed landet. Spekulantene på børsene klager derimot ikke.