Skolene er først og fremst grunnlaget for alle barn og unges opplæring og utdanning. Fylkeskommunen har ansvaret for videregående opplæring, det omfatter også alle de som vil benytte seg av fullføringsreformen og de som dekkes av plan for kvalifisering av innvandrere.

Samlet innebærer dette mange grupper med varierte behov inn i utdanningsløpet vi skal tilby.
Selv om tallet på elever fra ungdomsskolen som skal over i videregående skole går ned i årene fremover, kommer andre grupper inn. Dimensjonering og planlegging av morgendagens skole må gjøres på en måte som også tar høyde for disse.

Rødt mener at den offentlige skolen skal være gratis og gi et likeverdig tilbud til alle. Vi vil også understreke at opplæring og utdanning ikke er butikk, men et velferdsgode.

Flertallspartiene H, AP, MDG og PP viser tydelig retning om hvordan de vil organisere fremtidens skolestruktur i Innlandet.
De ønsker blant annet at regionene samlet skal ha mange tilbud som også ivaretar næringslivets behov, men tilbudene trenger ikke å være på hver skole.

For Rødt betyr dette sentralisering, mer bussing av elever, flere hybelboere og lengre dager for mange. Vi tror også at elevenes valg kan bli styrt av tilbudene på den eller de nærmeste skolene, mer enn det de egentlig har lyst til. Familiens økonomi vil også ha betydning, stipendordningene dekker ikke de virkelige kostnadene ved å bo hjemmefra.

De videregående skolene i distriktene er etter vår oppfatning en viktig samfunnsaktør både i forhold til arbeidsplasser, bosetting og attraktivitet.

Rødt er opptatt av distriktspolitikk, noe vi også viser i vårt budsjettforslag. Vi skal ta hele Innlandet i bruk. Da må fylkespolitikere vise at dette ansvaret tar fylkeskommunen.

Bevar de videregående skolene, de er viktige bidragsytere til å opprettholde levende bygder.