Vi kan lese i Nationen at i 2024 er det 138 færre foretak med disponibel melkekvote og vi har et ombyggingsvedtak om 10 år som krever store investeringer hos melkebøndene med ei inntekt for sektoren som ligger omtrent på nivå med minstepensjonister.

Dette må være det aller viktigste vi må jobbe med for at vi skal ha en reell beredskap og for økt selvforsyning i landet vårt. Du hører kanskje at næringa snakker om at avkastning på kapital er nødvendig for å sikre lønnsomhet, inntekt og investeringsgrunnlag for bonden.

Dette er det aller viktigste vi bør diskutere i de politiske miljøer, på folkemøter og i faglag. Uten en bærekraftig økonomi i næringa, er økt beredskap i uår og krig nærmest en utopi.

Pris på korn som råvare skal i prinsippet være lik om det er norsk eller import. Derfor har vi prisnedskriving av korn.

Prisnedskrivingstilskuddet for korn forenklet sagt var i desember 23 på ca. 1,3 kr per kg. Hvis vi fjerner dette tilskuddet, vil norsk kornråvare koste ca. 1,3 kr per kg mer enn utenlandsk korn.

Hvis vi litt forenklet sier at prisen på kraftfôr øker med 1 kr per kg fordi vi har fjernet tilskuddet, da må prisen på svinekjøtt øke med ca. 4 kr per kg. Dvs. en prisøkning på ca. 10 prosent og en negativ helning på etterspørselen i et makroøkonomisk perspektiv (les salgsnedgang). Det er den direkte beregnede konsekvensen av å fjerne dette tilskuddet.

Er virkelig nordmenn villig til å betale oppunder 10 prosent mer for å kjøpe kvalitetsrikt norsk kjøtt? Eller lar vi lommeboka styre når boliglånet har økt med 2000 kr per måned, strømregninga står på vent og kommunale avgifter har aldri vært så høye som nå i enkelte kommuner.

Og kan melkebonden fortsette med samfunnsoppdraget med en kostnadsøkning når inntekten ligger på nivå med minstepensjon? Med et investeringsbehov frem i tid der nåverdien drukner i møkkakjelleren før du har tenkt tanken om løsdrift?

Ja, MDG og Rødt viser til at de leverte et tydelig alternativ til «smørbrødlisten» flertallet fremmet.

Prioriteringene til flertallet var ikke til å misforstå:

1. Økonomiske rammevilkår

2. Produksjonsgrunnlag, miljø, klima og beredskap

3. Rekruttering, kompetanse og teknologi

For at punkt 2. og 3. skal stå seg, da må vi ha økonomiske rammevilkår på plass.

Det er tilbud og etterspørsel som er det viktigste grunnfundamentet innen økonomi!

Forbrukeren, de ønsker billigst mulig mat. Det påvirker lavere etterspørsel av norsk svin og storfe på fryselager – som igjen påvirker bondens økonomi. Vil vi at ringen skal slutte der?

Det er flott at vi politikere i Innlandet er enig om hovedlinjene for fremtiden til norsk matproduksjon og at vi jobber mot et felles mål!